Mens Stortinget behandler den siste delen av etterretningstjenesteloven, mener Etterretningstjenesten (E-tjenesten) selv at de kan slippe unna forhåndsgodkjenning ved å kjøpe metadata på det kommersielle private markedet, i stedet for å samle det inn selv under demokratisk forsvarlige rammer.
EOS-utvalget sier i sin årsmelding for 2022 at E-tjenestens kjøp av metadata i bulk er et inngrep i retten til privatliv, og at denne metoden krever hjemmel i lov.
E-tjenesten selv mener at forbudet mot innhenting i Norge ikke gjelder for denne metoden, og at kjøp av metadata ikke er en inngripende metode.
E-tjenesteloven bygger på utgangspunktet om at de skal drive utenlandsetterretning. I dette ligger det at E-tjenesten ikke skal overvåke norske borgere i Norge med de inngripende metodene de har tilgjengelig. Dette utgangspunktet ligger også til grunn for tilrettelagt innhenting, altså masseinnsamling av metadata som krysser landegrensen.
Det faktum at E-tjenesten har kjøpt metadata bryter med dette grunnleggende prinsippet, og forener det verste av to verdener. En ubegrenset og uoversiktlig innsamling av personopplysninger fra private aktører, og en E-tjeneste som opererer på siden av, eller sågar utenfor vedtatte demokratiske kontrollmekanismer.
Innsamling av metadata, som for eksempel lokasjonsdata som viser hvor vi er, skjer fra apper og nettsider. Slike data danner grunnlaget for den kommersielle overvåkningsøkonomien. Data fra ulike kilder selges videre og sammenstilles. Dette medfører at personer kan identifiseres fra datasett som i utgangspunktet er anonyme.
Innsamlingen skjer gjerne på bakgrunn av samtykkeerklæringer, som vi alle vet er vanskelig å lese. Mange selskaper utnytter at vi som privatpersoner sjeldent har evnen eller tiden til å forholde oss til slike samtykkeerklæringer. Flere aktører krever også at vi samtykker til innsamling av mye mer data enn det som er nødvendig, og åpner for videresalg av dataene.
Dette markedet er svært liberalt og lite regulert. Selv om noen apper begrenser deling av data med politi og e-tjenester, så vil E-tjenesten ved å for eksempel opptre fordekt, kunne kjøpe dataene uten at selger vet hvem de selger til.
Fra et personvernperspektiv er dette svært urovekkende. Den enkelte mister oversikt over hva dataene brukes til. Det er vanskelig å se for seg at ved å bruke Pokémon Go eller Candycrush, så kan dataene dine ende opp hos norsk E-tjeneste.
Dataene som deles kan også være sensitive. Datatilsynet har blant annet fattet et vedtak, som er påklaget, overfor sjekkeappen Grindr om en bot på 65 millioner kroner. Grindr utleverte opplysninger om GPS-lokasjon, mobiltelefonens annonserings-ID, alder og kjønn, i tillegg til at vedkommende er Grindr-bruker, til flere tredjeparter for markedsføringsformål. Med disse opplysningene kunne brukerne identifiseres, og tredjepartene kunne potensielt dele disse dataene videre.
E-tjenestens kjøp av metadata er uten tvil et inngrep i retten til privatliv, med potensial å begrense fri bruk av internett og kommunikasjonstjenester. Et slikt inngrep vil også kunne få store konsekvenser for ytringsfriheten, informasjonsfriheten og vår frie meningsdannelse.
Dette er en utvikling Datatilsynet har fulgt med bekymring i flere år, hvor det stadig har kommet eksempler fra utlandet på at politi og etterretningstjenester har kjøpt metadata.
Så hvorfor gjør de dette?
Fordi det er enkelt og effektivt. E-tjenestene kan shoppe de dataene de trenger. Hvorfor lage sitt eget overvåkningssystem med domstolskontroll, når de samme dataene kan kjøpes for en billig penge og uten kontroll?
Siste del av etterretningsloven skal behandles av Stortinget i løpet av våren. Stortinget må gjøre det klart at E-tjenesten ikke kan omgå systemet og unngå domstolskontroll ved å kjøpe metadata.
Når E-tjenesten på denne måten kjøper seg fri fra domstolskontroll, og ikke lytter til EOS-utvalget, så må Stortinget stramme grepet. Våre folkevalgte kan ikke tillate at dataene våre brukes til ukontrollert overvåkning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.