I fjor la Personvernkommisjonen frem en viktig rapport som tok debatten om et av tidens viktigste emner videre: den iboende retten til personvern som hver og en av oss har. Som kommisjonens mandat impliserer, kan teknologien utfordre den rettigheten om man lar den løpe fritt.
Samtidig må vi erkjenne paradokset i at teknologien også kan bidra til å realisere vårt felles ønske om en mer personvernvennlig fremtid, gjøre nettet mer privat, mer pålitelig, mer sikkert – og hjelpe oss å løse viktige politiske spenninger.
Selv om deler av bransjen er overmodent for regulering, er jeg bekymret for at den offentlige debatten tilsynelatende kun rommer ett politisk verktøy tilgjengelig for myndighetene. Et forbud mot målrettet annonsering mot barn er en «no-brainer», men et totalt forbud mot målrettet annonsering er høyst tvilsomt. Det vil ha alvorlige konsekvenser for selskaper på tvers av flere bransjer. Ikke minst vil redaksjonelle medier slite med å få endene til å møtes.
Derfor tror jeg vi trenger en mer nyansert tilnærming til hvordan teknologi kan brukes til å styrke personvernet, og ikke ensidig fokusere på hvordan den utfordrer det.
Noen av våre kritikere vil påstå at Google utgjør en trussel mot individets personvern. Men faktum er at vi er en av verdens største bidragsytere til det stadig voksende feltet av personvernteknologi som bidrar til å sikre personvernet.
- Vi var det første selskapet som bygde verktøy som lot deg velge bort målrettede annonser.
- Vi var den første i bransjen til å tilby automatisk sletting av data.
- Vi grunnla Data Transfer Project, som er et bredt initiativ med andre store selskaper som lar deg flytte data direkte fra en tjeneste til en annen.
Dette er eksempler på hva vi kaller «privacy by design» som er måter å bygge personvern inn i produktene våre på fra start. Dette er ikke et nytt konsept. Nå trenger vi enda større investeringer som går forbi «privacy by design» til personvern gjennom innovasjon.
Vi er et selskap stødig plassert i vitenskap og teknologi og tilnærmingen vår er basert på matte og vitenskap. Slik har vi funnet opp føderert læring som lar maskinlæring skje gjennom prosessering på mobilen uten et sentralisert læringssett. Vi har bygget verdens største bibliotek for open source personvernsalgoritmer sånn at hele bransjen kan bygge bedre personvern inn i tjenestene sine. I tillegg har vi skapt teknologier med verifiserbart personvern, som for eksempel K-anonymitet.
Fremskritt som dette kan hjelpe oss med å ivareta både personvern og konkurransehensyn, ved å både respektere verdier knyttet til personvern samtidig som vi støtter kompetitive og innovative markeder.
Det finnes store muligheter foran oss om datatilsyn og konkurransemyndigheter klarer å jobbe sammen på disse områdene.
Med økende regulering av teknologi, vil en fornuftig regulering balansere viktige samfunnsverdier:
- Begrense datadeling samtidig som vi legger til rette for dataportabilitet, åpen tilgang, og sikkerhet.
- Oppfordre til ytringsfrihet, anonymitet og tilgang samtidig som vi støtter sosialt forsvarlig innhold.
- Stoppe overgrepsmateriale og hjelpe politimyndigheter, samtidig som vi støtter datasikkerhet, personvern, konfidensialitet og grunnleggende rettigheter.
- Begrense nettannonser, samtidig som vi gjør innhold demokratisk tilgjengelig gjennom et annonsefinansiert, bærekraftig økosystem for nyheter.
Teknologisk innovasjon har potensial til å hjelpe oss løse disse spenningene på nye og konstruktive måter. Men politikere, myndigheter, teknologer og akademia er nødt til å delta i en åpen og nyansert diskusjon om disse avveiningene.
Teknologer må også komme med nye og bedre oppfinnelser for å løse nye dilemmaer vi kommer til å møte på veien fremover.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.