Alle er for tillit, men det er vanskeligere å gi honnørordet relevant innhold i politikk, styring og ledelse.

Tillit er selve limet i samfunnet, som får systemer og institusjoner til å fungere og som får det beste ut av vår viktigste ressurs – arbeidskraften. Våre bærende institusjoner – Stortinget, regjeringen, domstolene – må bygge tillit hver dag.

Jan Grund
Jan Grund

Jo mer tillitsbasert kultur som preger institusjoner og virksomheter, jo bedre fungerer samfunnet. Undersøkelser viser at land med høy tillit presterer bedre både økonomisk og sosialt enn land med lav tillit.

Det er derfor svært alvorlig at Stortinget for tiden preges av en ukultur i form av pengetriksing og ansvarsfraskrivelse knyttet til stortingsrepresentanters misbruk av bolig- og pendlerordninger og etterlønnsordninger. Tilliten mellom folk og Stortinget må gjenreises ved at alle kort ved dagens situasjon kommer på bordet.

En opprydning i ukulturen på Stortinget er avgjørende for at Støre-regjeringen kan komme i gang med sin tillitsreform, en reform Hurdalsplattformen sier er en av regjeringens viktigste. Regjeringspartiene har i årevis snakket seg varme om behovet for mer tillit og mindre kontroll i stat og kommune.

Hardt arbeidende sykepleiere, lærere, leger, Nav-ansatte og andre førstelinje medarbeidere skal «få mer tid og tillit til å utføre jobben de er satt til». Det interessante spørsmålet er hvordan regjeringen i praksis skal gå frem for å få den rette balansen mellom hensynet til statens behov for overordnet styring og kommunenes ansvar for å foreta lokale prioriteringer og mellom arbeidsgivernes styringsansvar og arbeidstagernes behov for autonomi.

Hovedproblemet i dagens styring er at det fastsettes for mange aktivitetsmål og stilles for strenge krav til dokumentasjon, rapportering, prosedyrer og kontroll. Det fører til at organisasjoner og dyktige ansatte blir demotivert.

Ordningen med virksomhetsinterne mål- og resultatstyringssystemer må gjennomgås. Den såkalte avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen), som innebærer at alle statens budsjettposter hvert år får et ostehøvelskutt, bør legges vekk.

Ostehøvelskutt er ikke en god effektiviseringsstrategi. Noen virksomheter kan effektivisere ved å kutte, andre virksomheter kan det ikke. Støre-regjeringen har i årets budsjettforslag ikke fulgt opp sitt løfte om å avskaffe ordningen, men har lovet å erstatte ordningen i neste budsjett med en mer målrettet tilnærming til innovasjon, effektivisering og prioritering i offentlig sektor.

Tillitsstyring stiller store krav til politikere, forvaltningen og ledere. Den kritiske suksessfaktor er å få strategiske dialoger slik at de som sitter nærmest et problem settes i stand til å løse det.

I all styring er det viktig å unngå å falle i to grøfter. Styringen kan bli så detaljert at en tilpasningsdyktig ledelse forvitrer og at den kan bli så utydelig at de styrte ser at de kan gjøre hva de vil.

Myndigheter og ledere må ha mot til å slippe opp og gi frihet til dem som blir styrt og ledet. Politikere må ha evnen til å sette mål og å prioritere. Forvaltningen må være gode rådgivere og iverksettere av politikk. Virksomheter og deres ledere må ha velvilje og integritet og evne til å mobilisere kunnskapsrike fagfolk som ikke lar seg kommandere til å nå mål gjennom byråkratiske kontrollordninger.

Politikernes utfordring er å ha størst mulig oppmerksomhet på de overordnede politiske spørsmålene og budsjettpostene. De må ikke bli for opptatt av å gripe inn i enkeltsaker. Hvis vi skal unngå å sende store ubetalte regninger videre til kommende generasjoner, kreves det bevisste og tydelige prioriteringer fra storting og regjering samt at forholdene legges til rette for at det kan holdes igjen på utgifter der samfunnsnytten er lav.

Regningen for «ufornuftig ressursbruk» kommer når eldrebølgen slår inn. Da blir det færre i arbeid som skal betale for stadig flere pensjonister.

Tillit tar lang tid å bygge opp og kort tid å rive ned. Lederrollen i en tillitsreform vil bli krevende. Som leder har du ansvaret for at virksomheter innfrir samfunnsoppdraget og blir lærende organisasjoner der kompetansen, energien, stridbarheten og primadonnanykkene til våre mange kunnskapsarbeidere virker i riktig retning.

Ferdigheter og kompetanse i å håndtere komplekse situasjoner, forhandlinger, dilemmaer og konflikter må hele tiden trenes og bygges opp.

Noen ledere vil være motivert for dette, andre ikke. Derfor må noen ledere byttes ut og andre slippe til for at en tillitsreform i offentlig sektor virkelig skal bli noe av.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Tillitsstyring stiller store krav til politikere, forvaltningen og ledere