Debatten om hvorvidt ordninger skal være universelle eller om de skal behovsprøves, er en av de tydeligste skillelinjene mellom Høyre og dagens regjering. Fra tilleggsproposisjonen til budsjettet som kom tidligere denne uken, ser vi at regjeringen velger å gi litt til alle, fremfor å gi mye til de som trenger det.

Tina Bru
Tina Bru (Foto: Gunnar Blöndal)

For å illustrere forskjellen prioriterte Høyre i regjering å gjøre barnehagen mer tilgjengelig for familier med lave inntekter. Derfor innførte vi gratis kjernetid, redusert foreldrebetaling og et makstak på hvor stor del av inntekten til en familie som kan gå til barnehageutgifter.

Med økt makspris i barnehage på noen hundrelapper for øvre middelklasse kommer man langt i å gjøre meningsfulle kutt i utgiftene til de familiene som sliter mest med økonomien. Det er også svært omfordelende, hvilket jeg trodde var midt i blinken for partiene som skulle redusere forskjellene i samfunnet.

Ironien er at et kutt i maksprisen i barnehage kan bidra til å øke forskjellene ifølge SSB, fordi barnehagedekningen er lavere i familier med lav inntekt, enn den er for de med høy.

Samtidig er regjeringens største satsing tre milliarder på at alle skal få litt lavere elavgift. Når man innreder ordninger på den måten regjeringen velger å gjøre med elavgiften, så blir det veldig dyrt og lite treffsikkert.

En enslig lavtlønnet person som ikke er fagorganisert og bor i en leilighet i Hillevåg i Stavanger ser ikke mye til avgiftskuttene til regjeringen. Den personen får ikke nyte godt av hverken fagforeningsfradraget eller pendlerfradraget og sparer svært lite på reduksjonen i elavgiften ettersom den kun utgjør en liten del av den totale strømregningen.

Misforstå meg rett, personlig har jeg ingenting imot å betale litt mindre i strømregning for mitt hus i Stavanger, ei heller å spare noen hundrelapper på barnehageregningen.

Poenget er at de som virkelig sliter med strømregningen, sannsynligvis får enda mindre i strømkutt enn hva jeg gjør, selv om de trenger det mer enn min familie.

Familier som min, to foreldre med enebolig, god inntekt og ett barn i barnehage, får litt lavere utgifter med forslaget til regjeringen. For all del, hyggelig, men jeg mener at milliardsatsinger i budsjettet heller bør gå til personer og familier som åpenbart har mer bruk for hjelp fra storsamfunnet.

Det er mange universelle ordninger som fungerer godt og som Høyre vil bevare som nettopp universelle ordninger, som gratis skole, universelle helsetjenester og barnetrygd, for å nevne noe. Men når vi skal innføre nye ordninger, må vi stille oss selv spørsmålet om hvem dette er ment å treffe, og hva effekten av tiltakene blir.

Å bruke tolv milliarder over fire år på å permanent senke elavgiften, slik finansministeren insinuerte at hensikten er, er svært dårlig bruk av samfunnets ressurser. Jeg er enig i at når vi har perioder med ekstraordinært høye strømpriser, kan det være lurt å sette inn tiltak for å hjelpe de som trenger det, men de tiltakene bør være målrettet.

Nå er vi i en situasjon hvor strømprisene er høye på Østlandet, Vestlandet og Sørlandet, men ikke i Trøndelag eller i nord. Da er det merkelig at regjeringen prioriterer at folk som allerede betaler lite for strømmen skal få en enda mindre regning.

Enda rarere er det når den vil gjøre dette permanent, all den tid strømprisene varierer fra år til år og vi plutselig kan få en repetisjon av fjorårets svært lave strømpriser.

For Høyre handler velferd om at staten ikke skal være alt for alle, men den skal være mye for dem som trenger det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.