«Ikke gift deg rikt. Det er billigere å låne pengene», skriver Vibecke Groth i innlegg i DN 31. desember. Jeg følger hennes beskrivelse av situasjonen ved skilsmisse for mange kvinner. Likevel: Dette gjelder et begrenset antall ekteskap der det er bygget opp store formuer.

Som privatpraktiserende advokat i flere tiår hevder jeg at det underliggende problem er at kvinner ikke har kunnskap om sin rettslige status i ekteskapet.

Ingunn Greve Tøllefsen
Ingunn Greve Tøllefsen

Mange kvinner vet lite eller intet om ektefellens økonomi. I forelskelsens rus er fine hus og smykker svært forlokkende, men ingen spør om hvordan dette er finansiert. Min erfaring er at kvinner er i ekteskap i flere tiår uten noen gang å spørre sin mann om hans økonomiske status.

Alarmklokker bør ringe når fine ferier, hytte og smykker finansieres ved at mannen har et lite investeringsselskap.

Som Groth skriver blir teppet gjerne plutselig trukket bort, men vel så ofte som en yngre kvinne skyldes dette at mannen ikke lenger kan betjene sin gjeld.

De kvinner jeg har møtt, har ikke vært klar over at de gjennom ekteskapet har tilgang til sin manns bankopplysninger. De kan gå i banken og spørre dersom mannen ikke vil gi opplysninger.

Mitt råd pleier å være, i motsetning til Groths, at de skal sette opp ektepakt for selv å bestemme den økonomiske ordning. Du får en økonomisk ordning gjennom å inngå ekteskap og da er det bedre å bestemme selv hvordan det skal være.

I tillegg blir det stuerent å kunne snakke om økonomi før alarmklokkene ringer.

I dagens samfunn, der kvinner generelt øker sin formue, er et «ja» uten ektepakt også et «ja» til å dele sine egne oppsparte midler med ektemannen ved skilsmisse.

Et lite eksempel illustrerer dette:

  • Ekteparet kjøper en hytte for én million kroner ved hjelp av en halv million kroner fra kvinnens sparte midler, og samme beløp fra mannen.
  • Senere skal paret skilles. Hytta har økt i verdi til to millioner kroner.
  • Mannens økonomiske status viser imidlertid at han har én million i lån. Han har altså intet å dele, så kvinnen må dele sin netto (én million kroner) med ham (en halv million).
  • Hyttesalget gir altså mannen 1,5 millioner kroner og kvinnen en halv million.

Jeg er uenig i Groths oppfatning om at vi løser økonomisk urettferdighet ved å beskytte kvinner som ikke vet bedre. Veien videre er å bevisstgjøre kvinner til å sette seg inn i både sin egen og mannens økonomi og ta ansvar for egen økonomisk stilling.

Alarmklokker bør ringe når fine ferier, hytte og smykker finansieres ved at mannen har et lite investeringsselskap

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.