Cecilie Wian antyder langt på vei at bankene har skylden for at mange kvinner mangler økonomisk oversikt (innlegget «Bankene er et hinder for kvinners oversikt over egen økonomi» i DN 25. oktober).
Men hvem har ansvaret for at jeg har oversikt over min økonomi? Jeg eller banken?
Konserndirektør i DNB, Ingjerd Spiten, tar opp en svært relevant problemstilling i NRK 23. oktober: Kvinner har dårligere oversikt over sin økonomi enn det menn har. Spiten sier det er «leit at mange kvinner ikke har peiling på familiens økonomi».
Dette provoserer Cecilie Wian såpass mye at hun i sitt innlegg i DN går langt i å legge skylden på bankene eller for at kvinner ikke har oversikt over egen økonomi når hun sier at «Bankene er et hinder for kvinners oversikt over egen økonomi», og videre påstår at Spiten «skyver bankenes systemproblemer over på enkeltkvinner».
Etter min mening er det underlig å bli provosert av at Spiten tar opp temaet, men også ganske provoserende hvis Wian mener at dårlig økonomioversikt er noe bankene er skyld i.
Wian sier ikke noe om hvorvidt hun også blir provosert av at Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon i samme sak i NRK sier at «Dette er virkelig nedslående å høre. Men her har hver enkelt et ansvar å skaffe seg oversikt over egen og familieøkonomien, det er i de fleste tilfeller ikke vanskelig å få det. Men man må sette av tid og prioritere det».
Jeg er enig med Thon: Det er først og fremst den enkeltes ansvar å ha oversikt over egen økonomi. I en familie er det også partenes eget ansvar å sørge for at begge er godt kjent med familiens økonomiske disposisjoner, forpliktelser og risiko.
Begge parter bør ha god oversikt over familiens økonomi, låneforpliktelser, hvordan felles eiendeler er forsikret, og hvordan man er økonomisk sikret i alderdommen eller ved ulike hendelser.
Det er viktig at kunnskapen og oversikten over en families privatøkonomi er likt fordelt mellom partnerne, og finansnæringen kan bidra til dette gjennom å følge Finans Norges bransjeanbefalinger for økonomisk likestilling:
- Sikre at produkter og tjenester ikke innebærer bevisst eller ubevisst diskriminering
Være bevisst på at produkter og tjenester ikke innebærer eller leder til diskriminering. Hvis diskriminering forekommer, skal vi rette det opp med aktive tiltak.
- Bevisstgjøre kundene
Ha aktiv dialog med kundene om hvem som skal stå som hovedlåntaker og hovedforsikret. Bidra til at kundene gjør et aktivt og bevisst valg.
- Felles eie – samme informasjon
Bidra til at begge i et parforhold får tilgang til samme informasjon om låneforhold og forsikringsforhold der hvor det er viktig at begge parter er informert. Søke å tilby løsninger som gjør at begge får samme informasjon om lån og forsikring på felles eiendeler.
- Rutiner, standardavtaler, og kommunikasjon
Vurdere om det er rutiner, standardavtaler, eller kommunikasjon som brukes av gammel vane, som bidrar til å sementere uønskede forskjeller. Gjøre endringer i så stor utstrekning som mulig. Være bevisst hvordan språk, bruk av bilder og case i virksomheten kommunikasjon kan bidra til uønskede forskjeller.
- Bidra til økt kunnskap om sparing og investeringer
Bidra til økt kunnskap om sparing, pensjon og investeringer hos begge kjønn – hos alle.
Mange banker og forsikringsselskaper har gode rutiner og systemer som langt på vei oppfyller denne bransjeanbefalingen, men det er helt sikkert fortsatt forbedringsområder som det må jobbes videre med for at begge parter i et forhold skal få fullverdig informasjon, uavhengig hvem som står som hovedlåntaker, hovedforsikret osv.
Wian sier hun lenge engasjert seg for digitalt samfunnsansvar. Hun mener det skal være brukervennlig og trygt å være bankkunde i forskjellige livssituasjoner. Det gjør bankene og finansnæringen også. Bank hadde på langt nær vært så brukervennlig og trygt hvis ikke bankene hadde vært knallgode på digitalisering i flere tiår; bankkort og en digital betalingsinfrastruktur som gjorde at vi var blant de første i Europa hvor kortbetaling var normalen, utvikling av nettbank og etter hvert BankID, som gjorde det både enkelt å trygt å betale regninger.
Det er flott med konstruktive innspill til hvor man kan bli bedre, og finansnæringen har stort behov for ansatte med digital kompetanse. Det er fremdeles mange digitale løsninger som skal både utvikles og forbedres.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.