Det sies at personlighetstrekk er det viktigste kjennetegn ved personen, avgjørende for om hen vil lykkes i jobben. I Norge tror mange arbeidsgivere på dette. Personlighetstester selger som hakka møkk.
Kan personlighetstrekk trenes?
Psykologen Gordon Allport – sønn av en kvakksalver – var den første som gjorde begrepet personlighetstrekk kjent (i 1921, sammen med sin eldre bror Floyd). I en verdensberømt fagbok, «Personality» fra 1937, den første av sitt slag, fortalte Allport at mennesker flest ikke endrer sine trekk. Folk er forutsigbare, de er vanedyr. Det er lett å vite hvordan de kommer til å oppføre seg.
«Traits are real», konstaterte Allport.
Vitenskapen om personlighetstrekk var født.
De siste fem årene har vitenskapen vist at Allport tok feil. Personlighetstrekk er ikke som indre organer i sjelen.
Personlighetstrekk er sosiale konstruksjoner for å forklare adferd. Når ordet personlighetstrekk finnes, er det fordi mennesker har behov for å forstå og mestre sine sosiale omgivelser.
Personlighetstrekk synes lettere å endre enn hva vitenskapen tidligere har trodd. Flere og flere innser at personlighetstrekk ikke er gjort av stein.
Ny forskning viser at folk på egen hånd kan endre sine personlighetstrekk. Med trening vokser hjerneceller frem; nye forbindelser skapes. Vi kan skulpturere vår kropp; vi kan også skulpturere vårt sinn.
Dette er viktig kunnskap i dag, ikke minst for vordende ledere.
Kona mi liker å skulpturere seg selv. Hun sitter på yogamatten med Ipaden foran seg og ser lykkelig ut. Hun strekker seg etter instruksjoner fra den amerikanske yogacoachen Adrienne.
Selv har jeg stått ved hennes side og prøvd å endre mine hjerneceller ved å stå på ett ben med lukkede øyne. Jeg svaier og faller. «Brygg deg heller en cappuccino», sier Styggen-på-ryggen. Men hjernecellene strekker seg.
Nå kan jeg stå på ett ben så lenge jeg vil.
Mitt hemmelige håp er at strekking av hjerneceller vil hemme den aldersbetingede nedbryting av hjernen.
I gatene utenfor huset vårt peser joggere forbi. Treningsstudioene er fulle. Vitenskapen vet at så lenge folk er i formbar alder (den alderen tror jeg kan vare livet ut), kan Lat-Lasse en dag bli mesternes mester og Tjukken-på-lemmen løpe maraton på 3.15.00.
Med regelmessig etterutdannelse, «grit», «agility», «resiliens», sult, yoga, workout, jogging, you name it, er personlighetsutvikling mulig.
For noen uker siden stilte jeg opp i Sentrumsløpet i Oslo. Det nyttet ikke å si at jeg har vondt i ankelen. Jeg tok bronse i min klasse, 80 pluss.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.