Det er ingenting galt med å være konsulent, spesielt ikke en dyktig en. Are Muri i PwC, som prosjektleder og de-facto skaper av 22-millardersprosjektet Akson, leverer på alle parametere: Han har sikret millioninntekter for PwC, skapt engasjement for et nasjonalt gigantløft innen e-helse, og direktoratet som kunde er fornøyd. Det er ingen liten bragd av Are Muri, med markedsføringsbakgrunn fra BI, å få ansvaret for en livsviktig modernisering av helsepersonells viktigste støttesystemer.

Det er heller ingenting galt med å benytte seg av konsulenter. Punktvis behov for spisskompetanse kan best tilføres et prosjekt gjennom innleid kompetanse. Men når et prosjekt initieres i 2012 og skal ferdigstilles i 2035 – altså en periode over 23 år – bør man stille seg spørsmålet om organiseringen er hensiktsmessig. For ikke å snakke om at hverken øverste leder på konsulentsiden, PwC-konsulent Are Muri, eller prosjekteier på myndighetssiden, jurist Christine Bergland, har jobbet en eneste dag i helsevesenet.

Heldigvis er dette siste gang en jurist og en markedsføringskonsulent skal ha øverste ansvar for gjennomføring av IT-prosjekter i milliardklassen for en spesialisttjeneste. Erfaringene fra IT-skandalen til Politiet, budsjetteksplosjonen ved innføringen av ID-kort, og lærdom (på godt og vondt) fra Nav, har resultert i at man har opprettet et nytt norsk eliteakademi. Staten tar nytte av å være en langsiktig aktør, og selv om politi, NAV-ansatte og sykepleiere har lange utdannelser fra før, er man nødt til å investere ekstra mye i noen få enkeltindivider. For å sikre reelle tverrfaglige team innen høyt spesialiserte felt er to utdannelser eneste løsning. Før eliteakademiet ble opprettet, brukte gjerne en innleid IT-arkitekt, interaksjonsdesigner eller programvareutvikler 5–6 år på å lære seg en liten bit av legens yrke, på skattebetalernes regning. Men ingen workshops og deltagende prosesser kan erstatte å ha tatt imot en døende pasient på legevakten uten å vite hvilke medisiner vedkommende står på.

Allerede denne uken, tre uker før studiestart, starter eliteakadmiet med forhåndskurs innen coaching og repetisjon av matematikk. Politi Anita, lege Assad og NAV-jurist Jessica og 17 andre begavede spesialister er på begynnelsen av en tiårig reise. Meteorologer, sykepleiere, lærere, energiingeniører og andre samfunnskritiske roller er blitt rekruttert fra land og strand til å realisere Norges innovasjonsevne og sikre velferdssamfunnets fremtid.

Studentene har til felles at de besto en muntlig og skriftlig opptaksprøve, med intervjuer og personlighetstester – men ingen har sett på karakterene deres fra videregående. Derimot er deres ytelse på jobb blitt evaluert individuelt. De har også til felles at de er mellom 28 og 35, de har minst 4 års yrkeserfaring, men ingen har vært i ledelsen der de jobber nå. De får hele den nye utdannelsen betalt med topplønn mot å forplikte seg til å jobbe én dag i uken i sitt opprinnelige yrke. Noen velger interaksjonsdesign, noen cybersikkerhet, og andre blir programvareutviklere med IT-arkitektur som påbygning. Eliteakademiet for Digitalisering er et faktum.

I åpningstalen sier digitaliseringsministeren at «Vi satser tungt med statlige midler der langsiktighet er nødvendig, og sikrer på den måten kompetente innkjøpere. Dette vil føre til sunn faglige og kommersiell konkurranse mellom de private aktørene. Vi henter frem det beste i offentlig sektor og næringslivet på én og samme tid.» Den unge IT-professoren som leder fagutvalget følger engasjert opp; «Med en 3-årig IT-utdannelse, moderne verktøy, og bevegelser som «no-code», kan sykepleieren selv sitte i førersetet av digitaliseringen for sin arbeidsplass!»

Dessverre er de siste fire avsnittene oppdiktet. Men hvorfor gjør vi det ikke slik? Hvorfor lar vi ikke staten benytte seg av den sterkeste komparative fordelen den har, nemlig langsiktighet? Så kan konsulenter benyttes smart og punktvis, og Camilla Bergland i Direktoratet for e-helse ville funnet en dyktig prosjektleder internt med klinisk erfaring, istedenfor en markedsføringskonsulent fra PwC. Enda bedre ville det kanskje vært om topplederen til Direktoratet for e-helse ville blitt ledet av en tidligere helsearbeider med IT-påbygning, gitt tittelen til direktoratet?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.