Det er ikke første gang personlighetstester blir kritisert når Eva Grinde gjør det i Dagens Næringsliv lørdag 27. juni. Det er heller ikke siste, når vi ser hvordan psykolog Thor Ødegård forsvarer dem i innlegg 2. august. Men er det ikke på tide å endelig parkere disse testene som utdaterte?
Å klassifisere mennesker etter personlighetstrekk er noe vi har interessert oss for siden antikken hevder Ødegård. Forsvarer det at vi fremdeles skal gjøre det?
Begge de omtalte testene har sine antikke røtter. Ja, ikke bare det: Teorien om psykologiske typer har sterke koblinger til den antikke morallære (jf. Carl Gustav Jungs arbeider, som la grunnlaget for de omtalte testene, Myers Briggs personlighetstest og Jungiansk typeindeks, JTI). I dag har vi stort sett forkastet teorien om at mennesket lar seg bestemme ut fra sammensetningen av de fire kroppsvæskene blod, slim, sort og gul galle. Likevel lever den jungianske teorien om at vi er en sammensetning av fire dimensjoner som definerer oss som menneske, i beste velgående.
Hovedforsvaret for testene henter imidlertid Ødegård fra forskning. «JTI kan dokumentere en høy grad av reliabilitet gjennom omfattende studier». Begrepet reliabilitet har å gjøre med testenes pålitelighet. Store norske leksikon forklarer det slik: «Hvis man eksempelvis måler hvor lang en person er, er målet reliabelt hvis høyden som måles en dag er den samme hvis man gjentar samme måling en annen dag. Varierer målingene fra gang til gang under samme betingelser, er målet lite reliabelt».
Det som omfattende studier eventuelt kan påvise, er en statistisk reliabilitet. Gyldigheten betinges av store talls lov: Man må ha data fra et stort antall individer. Når gruppen blir mindre, mister statistikken sin gyldighet og tilfeldighetene kan overta.
Derfor kan én og samme test gi forskjellige resultater for én og samme person, selv om testen rent statistisk har en høy grad av reliabilitet.
Et eksempel fra en kjent sak kan illustrere dette. Massemorderen og terroristen Anders Behring Breivik ble testet, ikke med en personlighetstest, men med den diagnostiske testen SCID. Den har vært gjennom langt mer utførlige tester av reliabilitet enn personlighetstestene Myers Brigg og JTI. Man hadde en periode så stor tiltro til SCID at man mente at man ikke lenger trengte psykiatere til å gjennomføre testen: Den var så pålitelig at selv ufaglærte ville kunne bruke den for å få rett diagnose. Slik ble det ikke.
I Breiviks tilfelle var det to svært kvalifiserte team som gjennomførte testen. Mens testen til det ene teamet viste at Breivik klart var psykotisk, viste testen til det andre like klart at han ikke var det. Pålitelig, ja, rent statistisk, men ikke nødvendigvis på individnivå.
Hadde man stolt på den første testen, ville Breivik ikke blitt dømt for terrorhandlingen.
Utfallet av personlighetstester er ikke like bestemmende for et individ som det å få en psykiatrisk diagnose. Så lenge det bare er en morsom lek, er de ikke særlig skumle. Men testene tilstreber noe mye mer. Isabell Briggs Myers, som utviklet testen med tilsvarende navn på 1950-tallet, mente testen kunne fortelle deg at «this is really you» og at den kunne brukes til å organisere samfunnet og arbeidslivet på en god måte med å få rett person på rett plass. Ødegård synes å mene det samme.
Testene som Veritas har sertifisert, ble utviklet i industrisamfunnet, hvor man tenkte at det var best og mest effektivt å få plassert mennesker hvor de kunne fungerte best, små tannhjul her, store tannhjul der. Når disse testene fikk så stort gjennomslag, var det fordi den harmonerte med industrisamfunnets tenkning om å utnytte alle best mulig ved å finne den rette plassen til dem i samfunnsmaskineriet.
I dag har vi et arbeidsliv som etterspør fleksibilitet og nyskapning. Noen vil si at vi beveger oss inn i posthumanismen, hvor samvirke med teknologi blir avgjørende. Til og med innen psykologien finner man retninger som hevder at personlighet ikke er et individuelt fenomen, men et relasjonelt.
Det synes bakstreversk å hegne om tester basert på et utdatert samfunns- og menneskesyn, og det er ikke et gyldig argument for fortsatt å bruke dem at de er statistisk reliable.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.