Elon Musk sa i 2020 at Tesla innen utgangen av året kunne ha en million robo-taxier på veiene. Det viser seg kanskje å være enklere å fly folk til Mars enn å kjøre bil, for å sitere Jan Omdal i D2. I sin kronikk 1 juni gir han oss en realitetsorientering på hva kunstig intelligens og roboter kan gjøre – i alle fall i overskuelig fremtid.

Helt siden begrepet «Robot» ble formet, har vi vært gapet mellom antagelser og realitet vært problematisk. I 1921 var det premiere på Karel Čapeks teaterstykke «R.U.R. (Rossum's Universal Robots)» som handler om en fabrikk med kunstige mennesker som han kalte «Robots». Handlingen ender med at robotene gjør opprør og tar over fabrikken. I dag er det få som kjenner til Čapek men hans verdensbilde og terminologi lever i beste velgående. 100 år senere kan vi se familiefilmen «The Mitchells vs. the Machines» på Netflix hvor mobilen tar over verden ved kontrollere en arme av roboter.

For å lykkes med implementering og regulering av roboter bør vi se til Kate Darlings bok «The new breed» som ble lansert i år. Darling foreslår at vi bør tenke på roboter som dyr, i stedet for å sammenligne dem med mennesker. Roboter er ikke mindre utviklet versjoner av oss selv, de er fundamentalt forskjellige fra oss, akkurat som dyr. Menneskeliggjøring av roboter fører gjerne til frykt for at de skal ta jobbene våre – og i verste fall ta over verden.

Et sentralt poeng i Darling bok er at vi historisk har utnyttet dyrs evner for å forbedre vårt eget mulighetsrom. Vi har brukt dyr til å jakte, trekke, transportere, kommunisere, utforske, spionere og til og med som våpen. Hunder er blitt brukt som levende bomber, med mer eller mindre hell. På 1930-tallet trente Sovjetunionen hunder til å utføre selvmordsaksjoner, ved å binde bomber fast til kroppene deres. Uheldigvis, fordi de hadde trent hundene på deres egne tanks, eksploderte de pliktoppfyllende sovjetiske tanks i stedet for tyske mål. Noen av hundene ble også så skremt av skytingen at de løp tilbake til deres eiere og sprengte dem. Parallellene til dagens utfordringer med trening av algoritmer er åpenbar.

Roboter kan ikke forstå kontekst eller håndtere nye situasjoner den ikke har trent på. En robot som er trent til å sveise, klarer ikke endre oppgave til å plukke opp en løs del som faller på gulvet, noe et menneske kan gjøre uten anstrengelse. Vår fremgang innen robotisering og kunstig intelligens er ikke i nærheten av å kunne gjenskape menneskenes adaptive, fleksible og generelle intelligens.

Lik dyr, har roboter andre evner og egenskaper enn mennesker. Med sin styrke, hastighet, utholdenhet, størrelse og et sanseapparat som overgår vårt eget kan de åpne for nye muligheter. Ved å ta dem i bruk har vi ikke erstattet, men supplementert, våre egne evner.

Tradisjonelt har roboter utført oppgaver innen «the three D’s», oppgaver som er «Dull, Dangerous or Dirty». Oppgaver som mennesker ikke kan, eller ønsker å utføre. Den første praktiske roboten vi satt i arbeid var en robot-arm som het Unimate. Dens oppgave var å håndtere nystøpte bildeler for General Motors på 1950-tallet. Unimate var presis, sterk og kunne jobbe i miljøer med giftige gasser som var farlig for mennesker. Men dens handlingsrom var begrenset til svært definerte oppgaver.

Andre bilprodusenter som Fiat, Volkswagen og Tesla har alle prøvd – og feilet – i sine forsøk på å fullautomatisere produksjonen. Fredag 13 april 2018 publiserte Elon Musk følgende tweet: «Yes, excessive automation at Tesla was a mistake. To be precise, my mistake. Humans are underrated».

Teknologi vil uten tvil fortsette å disrupte vårt samfunn og næringsliv – men vi bør slutte med narrativet om at roboter erstatter mennesker og heller fokusere på valgene vi har når det gjelder deres rolle og bidrag i våre liv. Det er opp til oss å forme fremtiden, ikke robotene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.