Grillkull er biokarbon, og biokarbon kan benyttes til produksjon av silisium. Elkem, grunnlagt av Sam Eyde i 1904, produserer silisiumlegeringer på fem smelteverk i Norge. Silisium, en viktig bestanddel i blant annet mobiltelefoner, datamaskiner og solcellepanel, produseres fra kvartsitt ved temperaturer på over 2000 °C. Strøm fra vannkraft gir energi til elektrodene som driver prosessen med å foredle silisiumoksid i kvartsitten til rent silisium. Prosessen krever et reduksjonsmiddel i form av karbon, og en stor andel av karbonet kan være trekull og biobriketter som er svært likt det man får kjøpt i butikken.
Elkem ser på muligheten til å bruke mer biokarbon i sine prosesser, og har som mål at 40 prosent av klimagassutslippene ved den norske virksomheten skal være fra biobaserte kilder innen 2030. Dette vil gjøre at Elkem hvert år kan erstatte over 500.000 tonn fossilt CO2 med CO2 fra biomateriale, og gi en klimaeffekt større enn effekten fra Norges samlede elbil satsing.
En av utfordringene er imidlertid å skaffe nok trevirke. En biokarbonandel på 40 prosent vil kreve over én million kubikkmeter trevirke per år.
I Norge hugges det rundt ti millioner kubikkmeter tømmer hvert år, mens den årlige tilveksten er på 25 millioner kubikkmeter. Beregninger utført av Norsk Institutt for bioøkonomi (Nibio) viser at hugsten kan økes ytterligere 50 prosent, til 15 millioner kubikkmeter, og fremdeles være bærekraftig. I tillegg kommer hugstavfallet, i form av grener og topper.
Hugsten kan økes i alle landets fylker, men det største potensialet for økt hugst er på Vestlandet og i Nord-Norge. Her er imidlertid også driftskostnadene høyest. En utfordring blir derfor å øke avvirkningen på en måte som er både bærekraftig og kostnadseffektiv.
Bruk av biokarbon i smelteverksindustrien kan være et eksempel på det som kalles industriell symbiose, der industriproduksjonen plasseres slik at restprodukter eller overskuddsvarme fra én produsent blir til verdifulle råvarer for en annen. Dette er altså en strategi for å oppnå en sirkulær økonomi.
Et eksempel på dette er Elkems smelteverk i Chicoutimi i Canada, som leverer energi i form av damp til nærliggende aluminiumsverk. Tilsvarende eksempler i Norge er Elkem Thamshavn, som leverer varme til Orkanger kommune, eller Elkem Bjølvefossen, som leverer varme til oppdrettsanlegg.
Til sammen gjenvinner Elkem 698 GWh. Dette tilsvarer det årlige elektrisitetsforbruket til 33.000 husholdninger i Norge eller 350.000 kinesiske husholdninger.
Elkem har tatt konseptet med industriell symbiose ett skritt videre. Forrige uke besluttet Elkem å investere 180 millioner kroner i å bygge et pilotanlegg i Canada for å produsere biokullbriketter til metallurgisk industri. Brikettene skal produseres fra restprodukter fra sagbruksindustrien og hugstavfall.
Dette betyr at høvelflis, bark og annet biomateriale som ofte må brennes, nå kan oppgraderes til verdifulle råvarer for silisiumproduksjon.
I dag importerer Elkem biokarbon til smelteverkene i Norge. Målet for fremtiden kan være at alt biokarbonet produseres lokalt med kortreiste råvarer fra omkringliggende skog og sagbruk. Norsk trevirke vil da konkurrere med trevirke fra plantasjer i tropiske strøk, blant annet Brasil.
For å få til dette vil Elkem være avhengig av å etablere en industristruktur som kombinerer langsiktig strategisk samarbeid og lokal verdiskaping. Dette var mulig da norske skogeiere og deres foreninger etablerte Norske Skog for snart 60 år siden, og det bør være mulig i dag.
Kombinasjonen av industriell symbiose, der flere aktører og fabrikker samarbeider om å utnytte lokale råvarer, med optimal drift og lite avfall, er smart ressursbruk og selve kjernen i bioøkonomien og det grønne skiftet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.