I sin skattepolitikk har regjeringen bommet på prosess, nivå og behovet for forutsigbarhet. Resultatet er en historisk høy mistillit mellom næringslivet og politiske myndigheter. Det er en utfordring som bør løses med handling.
Aps skattepolitiske talsmann Frode Jacobsen forsøker i DN 20. april å gjøre det med retorikk.
Jacobsen slutter seg til en rekke av venstresidens skatteprofeter som hevder at høyresiden – inkludert oss – gjør faktiske feil i vår vurdering av eierbeskatningen. De eneste feilene de avdekker er sin egen manglende forståelse av at skattesystemer er en helhet. Det lover ikke godt.
Regjeringen Støre har strammet skatteskruen betydelig. Alle som betaler disse skattene, merker det. Når Jacobsen lister opp ulike satser for effektiv beskatning, lar han bevisst være å ta hensyn til både verdsettelse av gjeld og betalers finansiering av formuesskatten. Da ender han opp med galt svar på om beskatningen av formue har gått opp eller ned.
Politikere kan forsøke å snakke seg bort fra den økte eierskatten. Men de som faktisk betaler skatteregningen, vet at den ikke kan gjøres opp med ord.
I 2013 ville en eiendomsinvestor med 50 millioner i nettoformue, plassert i en næringseiendom til 100 millioner, med 50 prosent gjeld på eiendomsinvesteringen, få netto formuesverdi null. Med dagens regler får den samme investoren en skattemessig netto formuesverdi på 30 millioner kroner. Slik belåning er helt normalt for næringseiendom, og ofte forretningsmessig klokt.
Effekten av endringene er at den reelle formuen både er blitt mer synlig og at den blir skattlagt. Det fremstår i skattestatistikken som at nettoformuene er blitt betydelig økt, men det skyldes bevisste forbedringer av skattegrunnlaget.
Jacobsen hevder at effektiv beskatning av aksjer i 2023 er 0,22 prosentpoeng lavere enn i 2013. Det kjenner knapt noen næringsdrivende seg igjen i:
- I den virkelige verden blir ikke formuesskatten betalt fra en privat bankkonto, men gjennom utbytte fra selskapet som er formuen.
- I 2013 var utbytteskatten 28 prosent; fra 5. oktober i fjor har venstresiden økt den til 37,84 prosent.
- I 2013 hadde mange selskaper fremdeles mulighet til skattefri tilbakebetaling av aksjekapital, mens de færreste selskaper har denne muligheten i dag.
- Når norske eiere får verdsettingsrabatt for aksjeformue, blir også privat gjeld – uavhengig av formål – beregningsmessig redusert ved skatteoppgjøret.
Til sammen opplever mange næringsdrivende en klart høyere effektiv beskatning av aksjer enn i 2013, etter at Solberg-regjeringen skritt for skritt hadde bedret situasjonen. Resultatet er at norsk privat – men bare norsk privat – eierskap for mange bedrifter er en betydelig belastning.
Jacobsen ønsker for øvrig å bortforklare at Arbeiderpartiet i løpet av to statsbudsjetter har gjennomført tidenes skatteskjerpelse. I et kreativt innfall foreslår han at den omstridte lakseskatten og en rekke andre nye og skjerpede skatter ikke skal telle med i beregningen av økningen – i hans virkelighet blir de «sett bort fra».
De nye skattene er høyst reelle, og de skal faktisk betales. I tillegg har de skapt en uforutsigbarhet som skader Norges omdømme internasjonalt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.