De siste årene har verden forandret seg drastisk. Post-finanskrisen fostret frem nye teknologier og løsninger, som igjen har ført til nye måter å finansiere og akselerere veksten av selskaper på. Klima- og blokkjede er noen av de heteste segmentene globalt akkurat nå. Milliarder med institusjonell kapital er blitt sluset inn i fond som er øremerket disse industriene.

Murshid M. Ali, teknologigründer og Phd i økonomi.
Murshid M. Ali, teknologigründer og Phd i økonomi. (Foto: Elin Høyland)

Andreessen Horowitz, også kalt a16z, en av verdens mest fremoverlente venturefirmaer, hentet nettopp 50 milliarder dollar til å investere i fremvoksende teknologier innen blokkjeder, og har rukket å investere i to norsk-gründet tek-selskaper, Nansen.ai og Axis Inifinity. Begge for øvrig etablert i utlandet og ikke i Norge.

Det som kjennetegner venturefirmaers metodikk, er at de satser på kompletterende team innen teknologi som også forstår markedet og har en visjon om å bygge et globalt ledende selskap.

Ofte investerer de i startgropen og tar ekstrem risiko, med tanke på en like ekstrem avkastning. Disse fondene, med utspring fra USA i all hovedsak, er blitt en global maktfaktor og er med på å forme både fremtiden og nasjonale økonomier. Det positive er at de har begynt å se seg utenfor USA og investerer i større grad i internasjonale selskaper, selv noe så eksotisk som norske selskaper. For noen år siden var dette utenkelig, men nå begynner det å bli mer vanlig.

Til forskjell fra vanlige norske tidligfase fond, som det for øvrig ikke er så mange av, så har de mye større risikoappetitt. Gründeren får mer penger, og kanskje til bedre verdsettelser. Nå er det ikke uvanlig å lese i avisen om norske selskaper som har hentet flerfoldige millioner fra noen av de mest kjente globale investorene, til høye prisninger.

Det er bra at disse fondene har fått øynene opp for Norge, men kapitalen representerer også utfordringer for den norske gründeren. Problemet med denne risikokapitalen, spesielt når den investeres i så tidlig fase, er at den fører til en ugunstig dobbeltrisiko. Venturefirmaer investerer i start-ups ved å binde gründeren svært grundig kontraktuelt. Disse avtalene, såkalte term sheets, representerer ofte en slags «vinn-eller-forsvinn» risiko for gründeren. Det vil si at gründeren får finansieringen gitt at de forplikter seg å levere en viss avkastning, eller så ender de opp med null i gevinst selv. Verdsettelsen skjer på en fremtidig forventet multippel.

Si gründeren henter 300 millioner kroner, på en verdsettelse til 700 millioner kroner. Avtalen kan innebære at gründeren må levere en 1.5X avkastning på investert beløp tilbake til fondet, eller så vil fondet ha preferanse på kapital i tilfelle et exit-scenario. Hvis selskapet blir solgt for 450 millioner kroner tre-fire etterpå, så sitter gründerne igjen med null gevinst.

I tillegg kan det være andre bindinger på kapitalen, som at man forplikter seg til å jobbe i flere år, og ikke kan være engasjert i andre forretninger samtidig. Dette er for så vidt helt greit for dem som aksepterer dette, bortsett fra at det i Norge sannsynligvis vil påløpe en årlig formuesskatt for gründerne basert på kapitalen som er skutt inn. Gründere løper en dobbeltrisiko, både skattemessig, men også ved at de kan jobbe i mange år med lav lønn, for så å ende opp med lite etterpå.

Norge har alle forutsetningene for å bygge et solid klima-tek-gründerlandskap, med erfaringene fra olje og gass og en stat som har forpliktet seg til å nå FNs klimamål. Men, for å posisjonere landet som en global leder trenger vi også tilpasninger i skattepolitikken som kan legge til rette for at nye selskaper kan etableres.

En måte å gjøre dette på er å se nærmere på de nye utfordringene som oppstår på grunn av store mengder utenlandsk kapital, og finne beskatningsløsninger som ikke medfører økt risiko for gründerne.

Gründere løper en dobbeltrisiko

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.