Regnskap Norge og flere næringslivsorganisasjoner har gitt mange konkrete innspill til regelverksforenklinger, men finner lite igjen i planene regjeringen forteller om i statsbudsjettet.
I tillegg til å forenkle i gamle regler, er det en god idé å ikke innføre ny kompleksitet.
Et eksempel er de nye reglene for naturalytelser. Forsikringsrabatten den ansatte får på sine private forsikringer gjennom forsikringsselskapet til arbeidsgiveren, er skattepliktig, sier Skatteetaten. Mens forsikringsselskapene KLP og Storebrand mener at den ikke er det.
Regnskap Norge må si seg enig med Skatteetaten. Ikke fordi vi mener at det bør være sånn, men fordi det er det regelverket sier.
I utgangspunktet er det ikke urimelig at arbeidsrelaterte fordeler skal beskattes. Men når prinsippet går langt utover det som er mulig å gjennomføre, må man ta til fornuft.
Når den ansatte får rabatt på private forsikringer fordi arbeidsgiver har pensjonssparingen hos forsikringsselskapet, må den som har kjøpt forsikringen fortelle om det til arbeidsgiver. Arbeidsgiver på sin side må registrere alt i sine systemer, for så å vurdere skatteplikten.
I praksis betyr det at arbeidsgiver for hver enkelt forsikring må finne ut hva den ville kostet om den ansatte hadde kjøpt forsikring som privatperson i det åpne markedet. Det er ikke bare en krevende, men nærmest umulig øvelse. For ikke å snakke om all den tiden det tar å følge opp: registrere, vurdere, dokumentere og rapportere.
Det må være lov å sette spørsmålstegn ved kost/nytte i dette regnestykket, og spesielt til en regjering som har som høy prioritet å forenkle hverdagen for næringslivet.
Forsikringseksempelet er bare toppen av isfjellet på rekkevidden de nye reglene for naturalytelser har. Enhver rabatt eller annen ytelse som en ansatt får fra kunder, leverandører og andre forretningsforbindelser av arbeidsgiver, er i nedslagsfeltet og må vurderes opp mot skatteplikten. Hvis det kvalifiserer for skatteplikt, er det ingen forskjell på om ytelsen er liten eller stor – alt skal med.
Det er uhensiktsmessige millimeterregler.
Omfanget og kompleksiteten rundt rapporteringsplikten for tredjepartsytelser er enorm! Det at myndighetene har måttet lage en egen veileder med ikke mindre enn 55 spørsmål og svar om hvordan reglene skal forstås og praktiseres, sier sitt.
Forsvarerne av reglene viser stadig til at slike rabatter alltid har vært skattepliktige. Det er en sannhet med modifikasjoner. Selv om rabattene har falt inn under det skattemessige fordelsbegrepet, har de fleste ikke blitt beskattet i praksis. Denne forståelsen har vært lagt til grunn både i arbeidslivet og hos myndighetene. Slik sett er skatteplikten fra i år ny. Nytt er det også at det må betales arbeidsgiveravgift.
Finansministeren mener saken er ferdig snakket. Det mener ikke vi i Regnskap Norge. Når et regelverk er umulig å etterleve i praksis og gjør vanlige folk til lovbrytere – ja, da må vi si ifra.
Finansministeren bør sette i gang en ny gjennomgang av reglene for å komme frem til et håndterlig nivå for skatte- og rapporteringsplikten. Et godt tiltak i mellomtiden er å fjerne beskatningen på helt ordinære og lite vesentlige rabattbeløp.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.