Nestenulykken med cruiseskipet «Viking Sky» viser at det er behov for en grundig utredning av risikobildet og vurdering av tiltak knyttet til cruisetrafikken langs norskekysten og i nordområdene. Kompliserte og vidtfavnende årsakssammenhenger og konsekvenser rekker langt utover svikt i smøreoljesystemet, slik at en bredt anlagt offentlig utredning vil være viktig.

Viking Sky og andre cruiseskip skal tilfredsstille kravene knyttet til Safe Return to Port (SRtP) som har som formål å øke et skips robusthet og evne til å kunne komme seg i havn etter en brann eller vanninntrengning. Hensikten er at skipet skal kunne fungere som sin egen livbåt som kan bringe passasjerene trygt i land, fordi evakuering av større passasjerskip kan være utfordrende.

Dersom skadene er så omfattende at skipet ikke kan gå til havn, anbefales det at skipet kan holde seg intakt i minst tre timer, slik at passasjerene kan evakueres. Men det gjelder nok primært i Middelhavet eller tilsvarende farvann.

Etter vårt innlegg i DN 26. mars om uakseptabel risiko for cruisetrafikken i nordområdene og like etter at «Viking Sky» var berget til land, ble beredskapsutfordringen redusert til et politisk spørsmål om ekstra base for redningshelikoptre i Tromsø eller ikke. Evakuering med helikopter kan redde mannskap på mindre fartøyer, slik som fiskebåter, men vil ikke ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne berge passasjerer og mannskap fra cruiseskip, slik som «Viking Sky», innenfor et rimelig tidsrom som nevnt over.

Erfaringene fra «Viking Sky» viser at det heller ikke utenfor Hustadvika ville vært mulig å redde 1300 personer, dersom skipet hadde grunnstøtt og tidsfaktoren hadde vært avgjørende.

Regelverk som SRtP medfører økt reservekapasitet i maskinerisystemene om bord og dermed en forventet høy pålitelighet. I offshorenæringen brukes skip med dynamiske posisjoneringssystemer (DP) og det er krav om fysisk separasjon og høypålitelige maskinerisystemer. Likevel er det jevnlige hendelser der DP-systemene svikter, ofte forårsaket av en kombinasjon av menneskelige, tekniske og organisatoriske faktorer.

For eksempel gjør økt bruk av software i maskinerisystemene at det blir mer utfordrende å analysere og verifisere at de tekniske systemene faktisk er pålitelige nok.

Polarkoden trådte i kraft i 2017 og har som formål å beskytte passasjerer og mannskap i polare strøk. Regelverket stiller blant annet krav til at konstruksjon, navigasjon- og sikkerhetsutstyr må tåle kaldt klima. Hverken SRtP eller Polarkoden løser utfordringen med evakuering av opptil flere tusen passasjerer i dårlig vær på kort tid. Hvis et skip krenger mer enn 20 grader, er det som oftest ikke mulig å låre livbåter.

Å «blindt» stole på at kritiske tekniske systemer på et skip ikke feiler, ligner faretruende på tankegangen bak «Titanic» – skipet som ikke kunne synke.

Noen har pekt på at en kanskje må kreve at alle cruiseskip har fritt-fall-livbåter, som er petroleumsvirksomhetens svar på evakuering i dårlig vær. Men kan vi se for oss helsekrav til cruisepassasjerer som skal på cruise i nordområdene og at en før avgang må delta i en evakueringsøvelse, der en stropper seg fast inne i en meget trang fritt-fall-livbåt?

Vi har tidligere pekt på at krav om å medbringe egen slepekapasitet ved vintercruise ville være den løsningen som kunne ta vare på både passasjerer og miljø, ved at grunnstøting kunne forhindres ved maskinhavari. Dette vil til en viss grad være å sammenligne med såkalte «beredskapsfartøy» som mange petroleumsinnretninger har, enten alene eller i et samarbeid mellom flere innretninger.

Et slepefartøy ville også kunne beskytte cruiseskipet ved en mulig kollisjonstrussel med et annet fartøy.

De samfunnssikkerhetsmessige og beredskapsmessige utfordringer med at større cruiseskip beveger seg langs norskekysten og opp i sterkt ugjestmilde farvann utenfor Nord-Norge og Svalbard, er etter vår mening så alvorlige at det må utredes:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

  • Hvilken risiko slik trafikk innebærer.
  • Hvilke muligheter en har for å redde flere tusen passasjerer, inkludert til dels eldre og bevegelsesbegrensede mennesker, i dårlig vær på kort tid.
  • Hva som må gjøres av forebyggende tiltak hvis ikke redningstiltak er realistiske.
  • Hva som skal til for å unngå at skipet havarerer med omfattende søl av bunkersolje, uavhengig av kravene til redning.
  • Hvilke begrensninger som skal settes til cruisetrafikken, eksempelvis eventuelle begrensninger på antall passasjerer.