Nestenulykken med Viking Sky gjør at det må vurderes om tiltak må innføres for å kontrollere cruisetrafikken i norske farvann og om slike seilinger i enkelte områder må forbys. Med flere tusen mennesker om bord vil konsekvensene av et skipsforlis med cruiseskip kunne overstige både Titanic og Estonia.
Lørdag 23. mars fikk vi skrekkmeldingen om at cruiseskipet Viking Sky med over 1300 passasjerer og besetning i storm var i ferd med å drive mot land ved Hustadvika. Etter cirka 20 timer var drøyt 400 passasjerer evakuert med helikopter, mens nærmere 900 mennesker fortsatt befant seg om bord. Taubåter ble sendt ut og etter cirka 18 timer kunne disse starte slepet for å få cruiseskipet til kai i Molde.
Årsakene til hendelsen er på dette tidspunktet uvisse, og det er nytteløst nå å spekulere rundt hva som fikk maskinerisystemene om bord til å stoppe. Det kan stilles spørsmålstegn ved om skipet burde ha krysset den tøffe havstrekningen i det dårlige været, og om mannskapet hadde for stor tro på det relativt nye skipets fremkommelighet.
Viking Sky fulgte også vanlig skipsled som går relativt nært land. Uansett årsaker viser hendelsen sårbarheten knyttet til beredskap og evakuering av passasjerer og mannskap om bord på store passasjerskip.
Cruiseskipet Costa Concordia grunnstøtte ved kysten av Italia i 2012 og 32 mennesker omkom. Fordi skipet krenget, hadde man store problemer med å få låret livbåtene og evakuert passasjerene. I Middelhavet var det fint vær og relativt høy vanntemperatur.
Dersom Viking Sky hadde grunnstøtt, ville låring av livbåtene ha vært svært vanskelig grunnet det dårlige været.
Evakuering med helikopter tar, som vi har sett, lang tid, selv med kort avstand til land. Når et skip ikke har tilstrekkelig fremdrift, er det utsatt for ekstreme påkjenninger, og andre skip vil ikke kunne legge seg inntil cruiseskipet for å kunne ta imot passasjerer.
De fleste om bord i Viking Sky ville derfor ha omkommet dersom grunnstøting hadde inntruffet, på grunn av det ekstreme været, bevegelsene i skipet, stor krengning og lav evakueringshastighet.
Hendelsen kunne derfor ha blitt verre enn Estonia-forliset i 1994, med cirka 850 omkomne.
Det gikk heldigvis bra med Viking Sky denne gang, men hva kunne konsekvensene ha vært dersom dette hadde skjedd i Finnmark eller ved Svalbard?
Grunnstøtingen av tråleren Northguider nord på Svalbard i desember 2018 viste med all tydelighet hvor begrenset kommunikasjonsmulighetene kan være i øde områder langt nord og hvor krevende redningsarbeidet kan være i ekstremt kalde og værutsatte farvann. I tilfellet Northguider gjaldt situasjonen et mannskap på 14 personer som var trent og vant til hardt arbeid på havet.
Om bord på et cruiseskip er det en stor andel passasjerer som ikke er i stand til å redde seg selv på grunn av høy alder og dårlig fysisk form.
Når vi analyserer risiko må både sannsynlighetsreduserende (forebyggende) og konsekvensreduserende tiltak vurderes. Det førstnevnte innebærer f.eks. å prosjektere og bygge skip med pålitelige og robuste maskineri- og navigasjonssystemer. Valg av seilingsled og det å unngå dårlig vær er andre forebyggende tiltak.
Konsekvensreduserende tiltak handler blant annet om beredskap og evakuering, det vil si tiltak som kan gjennomføres dersom en kritisk hendelse skulle skje, for eksempel tap av fremdrift i storm.
Det er økende cruisetrafikk i Barentshavet og turisme er et satsingsområde på Svalbard. Det er derfor betimelig å stille spørsmål om det er forsvarlig å tillate slik trafikk i områder hvor man ikke har mulighet til å redde folk i et stort antall. Man bør også vurdere hvor stor cruisetrafikk vi har kapasitet til å ha langs norskekysten. For å kunne oppnå akseptabel risiko, må både forebyggende- og konsekvensreduserende tiltak kunne implementeres.
- Der det ikke er realistisk å oppnå gode konsekvensreduserende tiltak, for eksempel rundt Svalbard, bør vi da kun tillate cruisetrafikk i sommermånedene?
- Må Norge som havnestat få mulighet for å stoppe slike seilinger i dårlig vær og kreve landligge?
- Må skipene pålegges kontakt med nærmeste trafikksentral hver time så lenge de seiler langs norskekysten?
- Må en kreve at skipene selv medbringer tilstrekkelig kraftig taubåtassistanse for seiling nord for eksempelvis Trondheimsfjorden i tidsrommet oktober-april?
Slike tiltak krever trolig endringer i regelverk, vil være kostbare for rederiene, og kan medføre reduksjon av cruisetrafikk i norske farvann. Men i nordområdene i dag har man en beredskapssituasjon som gjør at konsekvensene av en kritisk hendelse med et stort cruiseskip ikke er mulig å begrense.
Hvis ikke tilstrekkelige tiltak kan innføres, bør man da virkelig tillate cruisetrafikk i disse områdene?
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
