Som følge av innføringen av lærernormen i 2018 har det blitt ansatt over 2500 flere lærere i skolen. Funn fra evalueringen av denne normen (NIFU-rapport 2022:12) tyder på at dette ikke har sammenfalt med en økning i elevenes resultater på nasjonale prøver.
Tidligere forskning tatt i betraktning, er ikke dette et oppsiktsvekkende funn. Forskningslitteraturen som studerer effekter av økt lærertetthet i skolen, hvor flere lærere blir benyttet til å redusere klasse- eller gruppestørrelse, har dokumentert at for Norge er det liten til ingen effekt av økt lærertetthet.
Det kan være flere grunner til dette. Eksempelvis kan det handle om at økningen i antall lærere ikke er stor nok til å gi en målbar økning i elevenes læringsutbytte. En annen mulig forklaringen handler om hvordan ekstra lærere brukes.
Manglende effekt kan skyldes at økte lærerressurser ikke brukes på best mulig måte. I et nylig gjennomført forskningsprosjekt har vi undersøkt dette ved å se på en alternativ måte å bruke ekstra lærere på – nemlig til smågruppeundervisning i matematikk. I perioden 2016 til 2020 deltok 159 skoler, fordelt på ti kommuner, i et stort felteksperiment. Innenfor hver kommune ble skoler tilfeldig trukket ut til å delta, enten i en forsøksgruppe, eller i en kontrollgruppe. Forsøksskolene fikk ett ekstra lærerårsverk hver til å drive smågruppeundervisning i matematikk på 2.–4. trinn. Kontrollskolene skulle fortsette som før.
Denne tilfeldige fordelingen gjør at vi har sammenlignbare skoler, hvor den eneste relevante forskjellen mellom de to gruppene skoler, er selve tiltaket. Vi kan dermed måle effekten av smågruppeundervisning ved å sammenligne resultater på nasjonale prøver for elever i forsøksgruppen, med elever i kontrollgruppen.
Ved forsøksskolene ble den ekstra læreren brukt til undervisning i små grupper med 4–6 elever, parallelt med all ordinær matematikkundervisning. For å tilrettelegge for en god overgang mellom undervisning i smågrupper og ordinær klasseromsundervisning, underviste lærerne i de samme temaene i begge grupper. Alle elevene deltok i smågruppeundervisning, ikke bare elever som strever i matematikk.
Elevene skulle delta i smågruppeundervisning i minst to perioder hvert skoleår, og hver periode skulle vare i 4–6 sammenhengende uker. Vi anbefalte også at elever skulle deles inn i smågrupper etter ferdighetsnivå. Samlet sett innebar dette at hver elev skulle få rundt 30 timer smågruppeundervisning per skoleår.
Hovedartikkelen fra dette prosjektet er nå publisert i det anerkjente økonomitidsskriftet Journal of Public Economics. Resultatene viser at økt lærertetthet i skolen har betydning for elevenes læring, dersom de brukes til smågruppeundervisning. Elevene på forsøksskolene gjorde det bedre på nasjonale prøver i regning, sammenlignet med kontrollskolene.
Et annet viktig funn, er at alle elevgrupper lærte omtrent like mye av å delta i smågruppeundervisning – uavhengig av kjønn, foreldrebakgrunn og ferdighetsnivå. Dette tyder på at smågruppeundervisning kan benyttes til å øke elevenes prestasjoner – uavhengig av hvilken elevgruppe man står overfor.
Resultatene er dermed et lyspunkt, sett i sammenheng med forskningslitteraturen, som i liten grad har påvist at økt lærertetthet bidrar til økte elevprestasjoner i Norge. Det er ikke det at flere lærere i skolen ikke kan øke elevprestasjoner, men hvordan ekstra lærere brukes, som er helt avgjørende.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.