Gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter, og flere gutter enn jenter dropper ut av skolen. Slik har det vært i mange tiår. Men i dag skaper denne situasjonen større utfordringer fordi samfunnets krav til utdannelse har økt, og de klassiske jobbene for dem som ikke har omfattende utdannelse er få.

Katrine Vellesen Løken, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, medlem av Stoltenberg-utvalget.
Katrine Vellesen Løken, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, medlem av Stoltenberg-utvalget.

Stoltenberg-utvalget ble satt ned for å se på årsakene og forme tiltak mot kjønnsforskjeller i skolen. Tiltaket som skapte mest debatt i utvalget, og delte utvalget på midten, var ulike ordninger for fleksibel skolestart. Årsaken til diskusjonen er at dette forslaget rører ved kjernen i norsk grunnskole de siste 40 årene, nemlig at det er skolen som skal tilpasse seg elevene og ikke elevene som skal sorteres etter skolemodenhet, for å bedre tilpasses skolen.

Dette prinsippet mente jeg, sammen med Hanan Abdelrahman, Ingrid Fylling, Rune Hausstatter, Mats Kirkebirkeland og Mats Monsen, blir brutt i dette forslaget, ved at elevgruppen blir splittet opp og bevisbyrden for modenhet blir lagt på elevens skuldre. Vi gikk derfor inn for å opprettholde dagens ordning, med skolestart det året man fyller seks år. Selv om dagens system ikke er perfekt, mener vi at problemene med at en del av dagens seksåringer ikke oppfattes som skolemodne kan løses innenfor dagens system ved å endre innholdet i barnehagen og skolen, for eksempel gjennom bedre overganger og en mer variert skolehverdag.

Forslaget som er lagt frem til utprøving er følgende: Alle barn begynner på grunnskolen det kalenderåret de fyller seks år (eller fem år). Det første året går barna i en førskole med lekbasert tilnærming til læring. I løpet av førskoleåret praktiseres rullerende skolestart slik at en del av barna tas opp på 1. trinn for eksempel én eller to gang i løpet av skoleåret eller fortløpende.

De førskolebarna som ikke har rullerende opptak vil begynne på første trinn på høsten det året de fyller syv år. Det legges til grunn at det skal være en forholdsvis stor andel – omkring 20–30 prosent av barna – som begynner på første trinn etter å ha fullført ett helt år i førskolen. Tidspunktet for opptak til første trinn besluttes av skolen i dialog med foreldrene. Både skolen og foreldrene kan initiere en slik beslutning, men den endelige avgjørelsen skal treffes av skolen.

Det er fire områder vi er bekymret for og som gjør at vi ønsker å opprettholde dagens ordning, fordi vi mener det er for stor risiko for uønskede konsekvenser av forslaget:

  • Risiko for økte sosiale forskjeller.
  • Risiko for mer stigmatisering i skolen.
  • Mindre total læring for en del elever.
  • Svakt grunnlag i forskningslitteraturen for at det vil redusere kjønnsforskjellene.

I det første punktet viser vi til at et systematisk funn i mange studier er at økt fleksibilitet og valgfrihet øker risikoen for økte sosiale forskjeller. Forslaget vil kunne føre til at foreldre med sterke sosiale ressurser vil øke presset på egne barn og skolen slik at deres barn får en raskere progresjon gjennom skoleløpet, for dermed å komme i posisjon til videre utdannelse på et tidligere tidspunkt.

I det andre punktet er vi bekymret for at fleksibel skolestart vil føre til mer homogene elevgrupper, noe som undergraver prinsippet om mangfold og inkludering som til nå har stått sterkt i norsk skolepolitikk. En del forskning viser at elever lærer mer i heterogene grupper, spesielt lærer yngre av de eldre elevene. Det kan også føre til splitting av venner, der for eksempel en nabounge flyttes opp tidlig mens den andre må vente ett år selv om de er like gamle.

Vi vurderer det slik at potensialet for et faglig A- og et B-lag innen hvert klassetrinn er stort gjennom dette forslaget.

I det tredje punktet er det risiko for både mindre læringstrykk for dem som holdes igjen og færre år med grunnskole for dem som starter tidlig. Forskning tyder på at tidlig innsats er viktig. Det er også forskning som viser at å miste et skoleår, spesielt for de flinkeste elevene, kan redusere total læring.

Til slutt er det lite dekning for at det å vente med skolestart faktisk vil redusere kjønnsforskjeller. Om noe finner en del studier at det kan være fordelaktig å starte tidligere.

Vi mener at mer forskning behøves før vi tester dette ut i stor skala i dagens skole.

Vi oppfordrer alle til å sette seg inn i NOU-en vår, «Nye sjanser – bedre læring». Den gir et rikt bilde av dagens barnehage og skole, hva som fungerer bra og hva som kan bli bedre. Selv om ikke alle medlemmer stiller seg bak alle forslag, mener alle i utvalget at det er mulig å få til en bedre skole for alle som også reduserer kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les også disse kronikkene fra Katrine V. Løken:
Slik kunne du spionere med Facetime
01:22 Min
Publisert: