Stortinget vedtok i 2017 at solcellekraft til eget bruk skal være fritatt for elavgift. Oslo kommune har fulgt opp og gir borettslag, boligsameier og private yrkesbygg støtte med inntil 30 prosent av investering i felles solcelleanlegg.
Finansdepartementet har imidlertid laget en forskrift til Stortingets avgiftsfritak som gjør at mange prosjekter likevel ikke får fritak for avgift. Departementet krever en nettløsning som er forbudt etter Energiloven.
Mange borettslag som ønsker solceller for å dekke eget forbruk, må bryte Energiloven for å få glede av Stortingets avgiftsfritak. Finansdepartementet må snarest endre sin egen forskrift som blokkerer avgiftsfritaket og stopper mange solcelleanlegg.
Funkisgården på Torshov har 157 leiligheter, 18 hybler, Åpent Bakeri/Lofthus Samvirkelag og to andre næringslokaler. Myndighetenes ønsker mer fornybar energi, utnyttelse av lokale energiressurser og etablering av lokale energisamarbeid. Funkisgården borettslag vil bidra og har i lengre tid vurdert å dekke deler av strømbehovet fra et eget solcelleanlegg.
Teknisk og økonomisk utvikling gjør at dette kan bli lønnsomt hvis ikke årets lave strømpriser vedvarer. Takflaten kan produsere mer enn 200.000 kilowattimer årlig og dekke deler av byggets eget strømbehov, sikre investeringer og arbeidsplasser.
Det har imidlertid vært flere hindre fra myndighetene som effektivt stopper lønnsomheten i et godt prosjekt på Torshov.
Første hinder dukket opp i 2017. Det viste seg at Stortingets årlige vedtak om elavgift hadde fritatt gjenvinningskraft og små vind- og vannkraftverk fra elavgift, mens alle solcelleanlegg i Norge var pålagt elavgift. Skatteetaten hadde på egen hånd innført et ulovfestet fritak for avgiften og aldri innkrevd elavgift for solcellestrøm, men hvem vil investere i egen energiproduksjon, hvis lønnsomheten er avhengig av at Skatteetaten ikke følger opp Stortingsvedtak?
Saken ble tatt opp i Stortinget av Ola Elvestuen våren 2017. Finansminister Siv Jensen lovet at departementet ville komme med forslag til endringer. I tråd med forslaget vedtok Stortinget i desember 2017 at solcellestrøm til eget forbruk skulle bli fritatt for elavgift fra og med 2018.
For mange boligselskaper vil den beste løsningen være at kraften fordeles til eiere og fellesarealer ved å knytte solcelleanlegget til strømnettet i ett punkt, for så ta kraften ut igjen gjennom målere hos eiere og i fellesarealer. Elvias strømnett i Funkisgården har ledig kapasitet om sommeren og kan distribuere strømmen rundt i borettslaget.
En slik løsning og håndtering av avgiftsfritak er velkjent for nettselskaper, siden det i mange år har vært avgiftsfritak for strøm fra små vind- og vannkraftverk og kraft fra energigjenvinningsanlegg.
Det er merkelig at Finansdepartementets forskrift til Stortingsvedtaket og veiledningen fra Skatteetaten krever at avgiftsfritak for solcellestrøm er avhengig av at det bygges et eget internt kraftnett i borettslaget som distribuerer strømmen rundt i bygget.
Kravet om å bygge et eget kraftnett parallelt med Elvias kraftnett, et nytt nett det ikke er behov for, tar effektivt knekken på enhver mulighet for et lønnsomt prosjekt. Selv om Oslo kommune dekker 30 prosent av kostnaden, er dette mindre enn det som over tid må betales til Skatteetaten i elavgift for borettslagets egen solcellestrøm.
Energiloven anser nettutbygging som en monopoloppgave og forbyr utbygging av parallelle nett. Skal et borettslag som har flere bygg tilfredsstille Finansdepartementets krav til fritak for elavgift, må det bygges et internt kraftnett som Stortinget altså har bestemt er ulovlig.
Det er vanskelig å skjønne hvorfor Finansdepartementet krever utbygging av ulovlige nett og derved stopper solcelleprosjekter.
Finansdepartementet forstår at særkravet om eget nett for solcellestrøm tar knekken på mange prosjekter. I forslaget til avgiftsvedtak for 2021 skriver departementet at kravet gjør det vanskelig for boligselskaper å utnytte avgiftsfritaket. Departementet utelater imidlertid at nettkravet er noe som det selv har tatt inn som et forskriftskrav.
Den samme forskriften tillater annen avgiftsfri kraftproduksjon, som små vann- og vindkraftverk, å overføre via det vanlige kraftnettet, så det er vanskelig å forstå forskjellsbehandlingen.
Finansdepartementet vurderer om de skal endre kravet om eget nett for solcellestrøm. Det ser imidlertid ut til å være vanskeligere å fjerne kravet om eget nett enn det var å innføre kravet. Nå trengs det utredninger i Skattedirektoratet, NVE og Olje- og energidepartementet før Finansdepartementet kan endre sitt eget vedtak.
Om regjeringen vil legge til rette for investeringer i solkraft, er det bare å endre Finansdepartementets egen forskrift. Stortinget har ikke vedtatt noen forskjellsbehandling mellom solkraft, vindkraft og vannkraft. Det er Finansdepartementet som har besluttet at solkraft må ha en særegen nettløsning, og da bør departementet selv beslutte at forskjellsbehandlingen skal ut av forskriften.
Stortinget ønsker mer solkraft og har vedtatt at egen bruk skal være fritatt for elavgift. Hvorfor velger likevel Finansdepartementet å overkjøre Stortingets vedtak og lage en forskrift som stopper mange gode solcelleprosjekter som kan levere fornybar energi til egen bruk?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.