«Do your own research»: Antivitenskapens første bud ble grunnlagt av den amerikanske modellen og TV-personligheten Jenny McCarthy i 2007, blant annet på Oprah Winfrey Show der hun proklamerte å ha en «doktorgrad i Google», og dermed ble bidragsytende til å nøre opp under skepsis til vitenskapelig informasjon.
Til tross for pseudovitenskapelige synspunkter har den tidligere playboy-modellen demonstrert et høyst relevant faktum: folk gjør sin egen research.
Sosiale mediers økende omfang utover 2000-tallet har gitt vaksineskepsis en plattform og anledning til å spre seg, og aktualisert den visuelle, såkalte «multimodale» kommunikasjonsmåten – også kjent som «memes».
For å undersøke hva som er vaksinemotstandens overbevisningspunkt studerte jeg 138 slike «multimodale» innlegg i tre norske antivaksineforum på Facebook og Instagram i forbindelse med min mastergrad i folkehelsevitenskap på NMBU i vår.
Den retoriske argumentasjonen tar utgangspunkt i å overbevise fremfor å bevise. «Memet» har en unik evne til å appellere til logikk, troverdighet og følelser gjennom kombinasjonen av tekst og bilde. Det multimodale uttrykket muliggjør et stort retorisk spillerom.
Ofte er antivaksinebudskapet implisitt, unnvikende og åpent for tolkning. Det har en logisk appell fordi mottageren opplever å innse noe på egen hånd, som kan ha mer overbevisende effekt enn ved å bli fortalt noe. Argumentasjonen appellerer til følelsen av å være unik og intelligent og å være blant «de få» som «forstår de store komplekse sammenhengene».
At premissene ikke holder, vektlegges mindre i antivaksineargumentasjonen.
Troverdighet knyttes til antivaksinesaken gjennom å skape avstandmellom de som er for- og de som er imot vaksiner. Det kjente antivax-memet publisert av Tesla-gründer Elon Musk på Twitter i 2021 er et tydelig eksempel. Vaksinemotstanderen er skildret som «Yes Chad», en karakter som ofte opptrer som fornuftens stemme.
Den vaksinertes identitet kan gi assosiasjoner til en person med rusmiddelavhengighet eller en robotaktig skikkelse.
Vaksinemotstanderen fremstår mer menneskelig, med muligens påfallende trekk som lyst hår, lys hud, og en sterk profil. Det utøves i memet en splittende form for retorikk. Mye i likhet med nazipropagandaen under annen verdenskrig, hvor jøder ble skildret med umenneskelige sider.
Dramatiske bilder benyttes for å vekke følelsesmessig appell. Små og sårbare barn som nærmest utsettes for overgrep ved å få vaksiner, er fremtredende. Foreldre som beskytter sine barn fra vaksiner, blir like «kitschy» illustrert som elg i solnedgang. De tilsynelatende uopplyste massene blir fremstilt som saueflokker.
Vaksinemotstanderen blir fremstilt som en modig løve.
På den andre siden males det et bilde av vaksinemotstanderne som ofre og en undertrykt og utstøtt gruppe. I dette tilfellet sammenlignes vaksinemotstanderens situasjon med jødenes forhold under annen verdenskrig eller på andre måter kneblet eller undertrykt av autoriteter.
Internt samhold og selektiv kildebruk står sentralt. Ikke kun på basis av antivaksinesaken, men også på grunnlag av nasjonale, historiske og politiske forhold, bygges det opp under nettforumenes fellesskap og samhold.
Gjennom å referere til norske symboler skapes et «vi» som et folk forent av en opposisjon mot vitenskapen, men også av lik identitet og like verdier. Hva som er troverdige kilder, er fullstendig selektivt.
Antivaksineretorikken gir uttrykk for forakt og avsky for motstanderne: helseautoriteter og vitenskap.
Imidlertid argumenteres det med henvisning til «vitenskap» når det henvises til for eksempel den tidligere legen Andrew Wakefields falske studie om en forbindelse mellom autisme og meslingvaksinen.
I konkurransen mot en skruppelløs motstander som er villig til å ta alle virkemidler i bruk, demonstrerer sosiale medier at darwinismen lever sine beste dager, også på nett. Behovet for tydelig og tillitvekkende helsekommunikasjon har sjeldent vært større.
Innsikt i antivitenskapelige kommunikasjon er vesentlig for best å ta selvstendige og helsefremmende beslutninger. Bare slik kan vi med stødighet navigere oss gjennom internettmylderet og gjøre «our own research».
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.