DNs Eva Grinde tar i sin kommentar «Er du oppdatert på de iterative prosessene» et oppgjør med slett språk blant konsulenter og ledere (i DN 25. februar).
I denne kommentaren vil jeg argumentere for hvorfor Grindes underliggende tese i hovedsak er riktig, men at argumentasjonen/medisinen er for lettvint og blir derfor mindre relevant. Spesielt mener jeg at listen med syv bannlyste buzzbegreper er en dårlig medisin for å forbedre konsulenters og næringslivslederes språk (noen av disse begrepene er faktisk helt greie). Her er hvorfor:
- Det gjøres i Grindes artikkel referanse til ulike begreper og hva man mener er bedre beskrivelser på norsk av de samme begrepene. Men nei, ord betyr noe, og disrupsjon er noe vesentlig mer avgrenset enn utkonkurrering, og iterasjon betyr (i hvert fall i smidig utviklingsmetodikk) noe mer avgrenset enn å «teste ut og vurdere et produkt underveis». Og angående eksponential teknologi, så har det en svært presis definisjon knyttet til dobling av ytelse per tidsperiode.
- Man blander også sammen utfordringene assosiert med engelske ord, fornorsking av engelske ord, og rene fagtermer. Mer grunnleggende er utfordringen at mange av dagens ledere og konsulenter har sin utdannelse fra engelskspråklige utdannelsesinstitusjoner, har engelsktalende kolleger, jobber mot engelsktalende kunder og leverandører, og/eller søker finansiering fra engelsktalende investorer. Jeg mener at svaret på denne utfordringen ikke er å introdusere hjemmesnekrede, lange og upresise definisjoner på norsk, slik tilnærming blir for enkel for effektiv og presis kommunikasjon.
- Grinde kaller ordene i listen med syv bannlyste buzzbegreper for bullshit, og man skal ikke se bort fra at de brukes som nettopp det i noen tilfeller. Men som konsulent og leder kan jeg forsikre DNs leser om at i det store og hele så prøver konsulenter og bedriftsledere å snakke forståelig, nettopp fordi det er slik man får impact (sic!).
Så hva er et bedre alternativ? i) Forstå at slapt språk i manges øyne, og spesielt i visse land så som Tyskland, Frankrike og Storbritannia, er et uttrykk for slapp tenkning (inkludert her i Norge at engelske ord der det finnes gode norske ord stort sett signaliserer manglende intellektuell innsats). ii) Tving deg til å jobbe innenfor anerkjente og effektive retoriske strukturer, hvorvidt antikkens retorikk eller McKinseys situasjon-komplikasjon-løsning. iii) Se rundt deg, på effektive og respekterte seniorpartnere i anerkjente konsulentselskaper eller toppledere i større organisasjoner (men ligg unna finansanalytikere; de er gode på regneark, men ikke i norsk). Stort sett tror jeg disse menneskene vil oppfattes som å kommunisere imponerende godt; det er nettopp derfor de er seniorpartnere eller toppledere.
Dette handler om å gjøre det som skal til for å lykkes som seniorpartner i konsulentselskap, salgsdirektør eller toppleder. Og de færreste kommer dit ved å «skli gjennom arbeidslivet på upresisheter. Eller snakke god gammeldags bullshit» (fra Grindes artikkel). Til slutt: Denne kommentaren er skrevet av en som har gjort reisen: For cirka 20 år siden jobbet jeg som nyutdannet i et globalt ledende strategikonsulentselskap og snakket med mine svenske og norske kolleger og klienter om BPR og sourcing strategier på et slags norsk-svensk-engelsk kaudervelsk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
