Mange nordmenns levestandard faller i år som følge av høyere priser. Men det er på ingen måte nødvendig. Nøkkelen ligger hos Finansdepartementet.

Krigen i Ukraina har resultert i høyere energipriser, men også høyere priser på mat og andre nødvendighetsgoder. Europa er særlig rammet. Kjøpekraften til husholdningene har falt, noe som har ført til at husholdningene må redusere levestandarden. Hele Europa lider.

Marcus Hagedorn
Marcus Hagedorn

Hele Europa?

Sannheten er mer «nesten hele Europa». Et lite land langt mot nord tjener mye penger fordi det eier mye olje og gass som selges til høye priser til resten av verden. Tidligere politikere har viselig bestemt at en stor del av overskuddet fra olje og gass skal tilfalle staten. Norge, altså summen av innbyggere og staten, er blitt rikere og levestandarden har økt.

Martin B. Holm
Martin B. Holm

Slik kunne fortellingen vært, men politikerne har en annen plan. Som Onkel Skrue velger staten å sitte på en pengebinge som ikke deles med sine innbyggere. På grunn av denne beslutningen faller levestandarden også i Norge.

Aps partisekretær Kjersti Stenseng forklarer at dagens situasjon er en uunngåelig følge av krigen i Ukraina. Men dagens situasjon er ikke skjebnebestemt. I stedet er det et tilsiktet valg gjort av våre folkevalgte basert på en misforståelse om hva som er god økonomisk politikk.

Regjeringen har ikke bare bestemt at det å redusere prisvekst er viktigere enn folks levestandard. Den har også valgt å stramme ytterligere inn for å dempe prisveksten. Det vil nok dempe prisveksten, men denne effekten er svært liten fordi prisveksten i hovedsak er importert og derfor utenfor vår kontroll.

Utfallet av denne politikken er derfor lavere levestandard uten nevneverdig effekt på prisveksten. Det kan umulig være god politikk.

Det finnes et annet alternativ. Regjeringen kan gå bort fra dagens Onkel Skrue-tilnærming. I stedet kan de velge å bevare befolkningens kjøpekraft til den importerte prisveksten går over.

En måte å gjøre dette på er å betale engangsoverføringer på 2000–3000 kroner hvert kvartal til hver innbygger. Et slikt tiltak er omfordelende, fordi samme sum betales til alle individer, inkludert barn.

I tillegg treffer det bedre enn for eksempel å redusere momsen på mat, som SV har foreslått i sitt alternative statsbudsjett, fordi slike skattereduksjoner delvis tilfaller bedriftene fremfor husholdningene.

Staten har også råd til det. Slike engangsoverføringer vil koste staten mellom 45 og 65 milliarder kroner, omtrent fem prosent av statens inntekter fra olje og gass i år. Nå er det å bruke enda mer av Oljefondet generelt problematisk fordi man tar penger fra fremtidige generasjoner. Men selv om vi bryr oss om fremtidige generasjoner, betyr ikke det at Oljefondet ikke skal brukes i en nedgangsperiode.

Det er nettopp det fondet er til for.

En av statens oppgaver er å forsikre innbyggerne fra globale sjokk. Alle land skulle ønske de kunne gjøre dette i dagens situasjon, men de kan ikke fordi de samtidig er blitt fattigere.

Norge er blitt rikere, men velger likevel ikke å gjøre det. Skjønn det, den som kan.

En av statens oppgaver er å forsikre innbyggerne fra globale sjokk. Alle land skulle ønske de kunne gjøre dette, men de kan ikke

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.