Konkurransetilsynet hevder i innlegg 28. februar at konkurransen fungerer godt og at strengere regulering vil gi dyrere strøm. Dessverre bommer tilsynet når det langt på vei friskmelder markedet.

Hvis strømmarkedet var en pasient, ville legen umiddelbart konstatert alvorlig sykdom og behov for omfattende behandling. Diagnosen handler om en eneste ting; pris, pris og atter pris.

Pris er det aller viktigste verktøyet vi har til å orientere oss i et marked. God prisinformasjon sikrer at vi opptrer rasjonelt, klarer å sammenligne og kan velge den mest gunstige avtalen.

Inger Lise Blyverket
Inger Lise Blyverket (Foto: Mikaela Berg)

Dessverre gjør selskapene det meste for å ikke fortelle hva strømmen faktisk koster. Kundene blir lurt gjennom lokkepriser, skjulte prispåslag, kampanjetilbud og systematiske prisøkninger som ikke varsles.

Lureriet slås ikke ned på, hverken av bransjen selv eller av Konkurransetilsynet og andre myndigheter. Det lønner seg rett og slett å jukse og villede forbrukeren ved å skjule prisen for å skaffe seg kunder.

Og når Konkurransetilsynet viser til en håndfull avtaler med minuspåslag som eksempel på velfungerende konkurranse, bommer de stygt. Disse tilbudene benyttes kun til å lokke kundene over på dyrere avtaler.

Derfor applauderer vi at NVE vil se på tiltak som gjør det lettere å orientere seg i markedet og velge riktig strømavtale – også om dette innebærer strengere regulering av aktørene.

Etter vårt syn er det minst fem ting som må på resepten, hvis vi skal få et friskt strømmarked.

  • Avtaler med skjulte priser må forbys

Mange strømselskaper tilbyr såkalte «innkjøpsprisavtaler», der de opplyser én pris til kunden, men fakturerer en høyere pris på regningen. Med liten skrift står det gjerne noe sånt som «i tillegg til oppgitt pris betaler du for våre innkjøpskostnader». Dette gjør det umulig å vite den faktiske prisen på strømmen og dermed umulig å sammenligne med andre avtaler.

  • Plikt til å informere om varighet på prisen

Strømselskapene må pålegges å informere om minimum varighet på prisene de markedsfører.

Dessverre unnlater en rekke aktører å opplyse om hvor lenge prisene varer. Det gjør det umulig å sammenligne fordi vesentlig prisinformasjon mangler. Varer denne prisen i en eller tolv måneder? Det får man ofte ingen informasjon om.

  • Plikt til å varsle prisøkninger

Strømselskapene må pålegges å varsle alle prisøkninger direkte til kundene. Hvis prisøkningen er stor, må det innhentes nytt samtykke fra kunden.

I dag kan prisene økes med mange hundre prosent, uten at selskapet gjør noe annet enn å varsle på «Min side», som de færreste er innom – eller gjemmer bort informasjonen som nyhetsbrev til kundene.

  • Prisinformasjon må standardiseres

Det må stilles krav til at prisinformasjon på strøm standardiseres, slik at det blir lettere å sammenligne – og ta rasjonelle valg. Strøm er strøm. Alle leverandører selger eksakt samme produkt. Når det er vanskelig å sammenligne prisene, er det fordi aktørene i markedet vil at det skal være vanskelig.

  • Strømregningen må være forståelig

Dagens strømregning er håpløs å forstå for de fleste av oss. Ofte står det hverken hvilken avtale man har eller hva det er man faktisk betaler for.

Det må det bli plikt til å spesifisere alle priselementene. Hva er de ulike påslagene til strømleverandøren? Hvor lenge varer prisen på avtalen? Hvor mye har prisen økt siden avtalen ble inngått?

Skal markedet friskmeldes, må det bli slutt på skjulte priser som lurer kunder inn i dyre og dårlige avtaler. Og det må bli slutt på at prisene økes systematisk uten at kundene får tydelig beskjed. Dessverre er det lite som tyder på at dette skjer før pasienten blir tvunget til å ta den nødvendige medisinen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.