Gunnar G. Løvås i Statnett svarer i innlegg i DN 6. januar på mitt innlegg 5. januar, men ikke på det sentrale spørsmålet: Ville det vært bedre samfunnsøkonomi å bruke flaskehalsinntektene til å utbedre nettet og redusere flaskehalsene i nettet heller enn å tilbakeføre dem til nettkundene over en periode?

Statnett er neppe uenig i at de beslutninger de tar, både i kort og lang tidshorisont, har vesentlig betydning for strømprisen i markedet og i prisområdene. Alle, inklusiv Statnett, bør da være interessert i å drøfte om dagens rammeverk fungerer så godt som det burde når vi ser denne vinterens prisnivåer.

Flaskehalsinntekten inngår i Statnetts inntektsramme, men har vel også en ikke uvesentlig betydning for kontantstrømmen når den er større enn fem milliarder kroner.

Hans Erik Horn
Hans Erik Horn

Så spørsmålet gjenstår ubesvart: Hva er Statnetts insentiv, utover alminnelig forskriftsforankret nettutvikling, til å bygge ned flaskehalsene?

Det er innlysende at vil være noen flaskehalser i et hvert nett. Men at enkelte av disse ikke er redusert tidligere, kan man undres over.

Da to nye utvekslingskabler ble planlagt i 2013 (satt i drift i 2021), ville man tro at også Statnetts simuleringer av lastflyt viste behov for økt overføringskapasitet fra nord til syd i Norge.

Sognefjord-linja trenger definitivt oppgradering, noe E-CO påpekte overfor Statnett i 2006. Også linja gjennom Gudbrandsdalen trenger økt kapasitet.

Og det finnes teknologi for å øke overføringskapasitet på eksisterende linjer der ledningstverrsnittet ikke er begrensende ("seriekompensering"). Det er flere steder der flaskehalsen kunne utvides med en raskere prosess enn konsesjon og nybygging av linje (420kV).

Men dette vet jo Statnett.

Det andre temaet jeg hadde lyst til å drøfte, var premissene for fastsettelse av grenseverdiene for kraftflyt. Disse grensene har betydning både for prisdannelsen og for produksjonsplanene for kraftverkene. Retningslinjene gir Statnett både en klar føring, men også et handlingsrom hvor risiko for leveringssvikt og samfunnskostnaden ved slik svikt i delområder må vurderes opp mot gevinst ved økt kraftflyt (handelskapasitet).

Påvirker størrelsen på prisdifferanser mellom prisområdene Statnetts vurdering av hvilket nettsikkerhetsnåvå (N-1, N-1/2, alt N-0) og dermed tilgjengelig handelskapasitet som besluttes?

Forståelsen, også utenfor Statnett, av slike beslutningsprosesser med betydelig samfunnsøkonomisk betydning tror jeg er viktig.

Mitt motiv er å bidra til slik forståelse. Det kan godt tenkes at jeg tar feil. Det er ikke min hensikt å fremsette tvilsomme eller urimelige påstander, men registrerer at det oppfattes slik av Statnett, og det beklager jeg. Da blir det vanskelig å få en god dialog.

Sognefjord-linja trenger definitivt oppgradering, noe E-CO påpekte overfor Statnett i 2006

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.