Herdis Helle kritiserer i to innlegg i DN 2. september og 5. september Konkurransetilsynets uttalelser om strømmarkedet. Vår oppfatning er imidlertid at flere av påstandene hennes tyder på manglende forståelse for hvordan konkurransepolitikken fungerer.
Helle mener for eksempel at det ikke er god konkurransepolitikk at monopolisten Statnett har høye inntekter nå.
Strømnettet er eksempel på et naturlig monopol. Det er ikke lønnsomt eller praktisk mulig for private bedrifter å bygge ut og tilby en slik tjeneste. Derfor har myndighetene bestemt at strømnettet skal være et regulert monopol. Statnett er et statlig selskap som har ansvar for deler av strømnettet i Norge. For at slike markeder skal fungere på best mulig måte, er det viktig med effektiv regulering for å sikre at det bygges ut tilstrekkelig nett til lavest mulig kostnad.
Det er ikke god konkurransepolitikk å tvinge frem nyetablering i et slikt marked. Konkurranse er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv.
Som vi forklarte i innlegg 1. september kan det være smart at myndighetene tar hensyn til hvordan ulike former for økonomisk støtte for å avlaste for høye strømpriser påvirker konkurransen.
Vi har registrert at Statnetts ekstraordinære inntekt i stor grad går tilbake til nettkundene, for eksempel ved å dekke økte utgifter hos regionale nettselskaper som følge av høye strømpriser. På denne måten kan nettleien til sluttkundene gå ned. Det kan selvsagt være fint for oss forbrukere, men svarer ikke på spørsmålet om hvordan overføringene påvirker konkurransen i markedet.
Helle blander også tilsynelatende sammen hvordan konkurranseforholdene og balansen mellom tilbud og etterspørsel påvirker prisdannelsen i et marked. Den siste tiden har strømprisen vært lavere enn normalt nord i landet, og høyere enn vanlig lenger sør. Samtidig er engrosmarkedet mer konsentrert i Nord-Norge. Isolert sett skulle det tilsi mer markedsmakt og høyere priser der. Men i denne delen av landet er det overskuddskapasitet, og kraftprodusentene må sende vann rett på havet.
Samtidig er prisene i sør preget av knapphet, slik at det blir nødvendig med høye priser for å balansere tilbud og etterspørsel. Som vi skriver i vårt innlegg 1. september er sjokket på tilbudssiden en drivkraft bak de høye prisene, og vi har ikke indikasjoner på at de høye prisene skyldes brudd på konkurranselovgivningen.
Tiltak som øker tilbudet ved å bidra til økt kraftproduksjon, og tiltak som får ned etterspørselen, vil imidlertid med tiden kunne avhjelpe situasjonen.
Det betyr likevel ikke at alt er tipp topp i kraftmarkedet, og for europeiske myndigheter er det all grunn til å vurdere tiltak. Konkurransetilsynet har heller ikke sittet stille i båten, og vi har blant annet pålagt flere kraftselskaper utvidet opplysningsplikt for alle foretakssammenslutninger og minoritetserverv.
På den måten kan vi følge med på at det ikke blir gjennomført konkurranseskadelige oppkjøp, stikk i strid med god konkurransepolitikk.
… smart at myndighetene tar hensyn til hvordan (...) strømstøtte påvirker konkurransen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.