Åtteogtyve organisasjoner ble for kort tid siden enige om et kompromiss for ny nettleie. Etterpå har ministeren ytret seg negativt, og det er uklart hva som kommer til å skje. Vi argumenterer for en såkalt effektbasert nettariff, men en annen variant enn den som er foreslått.

Gerard Doorman
Gerard Doorman (Foto: Kai T. Dragland)

Det er timen med det høyeste forbruket – «topplasten» – som bestemmer hvor sterkt nettet skal være.

Elektrifiseringen som følger av det grønne skiftet vil øke forbruket betydelig de kommende årene. Hvis også topplasten øker, vil dette kreve forsterking av nettet på alle nivåer, noe som øker nettleien for alle. En effekttariff gir incentiver til å redusere det høyeste forbruket, og dette reduserer behovet for forsterking av nettet.

Da blir det billigere for alle.

Magnus Korpås
Magnus Korpås

Det har vært hevdet at en effekttariff vil gjøre det dyrt å lade bilen og ulønnsomt å installere solceller. Uten en effekttariff er det ingen grunn til å ta hensyn til nettet når man lader bilen. En elbileier som belaster nettet mer enn naboen uten, bør også betale mer nettleie. Med dagens tariff betaler elbileieren mindre enn hun burde, og alle andre betaler da mer enn de burde.

Hvis du har solceller, så påvirker ikke dette ditt høyeste forbruk, som gjerne kommer på en kald vinterdag uten sol. Hvis nettleien kun er basert på energiforbruk, så betaler du en lavere nettleie enn naboen uten solceller. Også her fører dagens tariffer til at noen betaler mindre enn de burde, og da må andre betale mer.

I økonomisk teori kalles dette kryssubsidiering. De som ikke har elbiler eller solceller, subsidierer de som har det. Det er gjerne de med god inntekt som har elbil og solcelleanlegg, så da blir de subsidiert av andre med lavere inntekter. Rettferdig?

Vi er ikke mot subsidier, men de må være transparente og rettferdige, slik som støtte gjennom Enova.

Energileddet skal være lavt. Ideelt sett skal det kun representere tapene i nettet, cirka ti prosent.

En effekttariff med et høyt energiledd gir for svake incentiver. Man kan eventuelt bli enig om å gradvis redusere energileddet over noen år etter en forutbestemt profil for å unngå en brå endring.

Det har vært hevdet at et lavt energiledd gjør det ulønnsomt å gjennomføre tiltak for å spare strøm, som for eksempel etterisolering. Dette er feil. For det første er reduksjonen i energileddet liten sammenlignet med dagens kraftpriser – disse gir mer enn nok incentiver! For det andre vil energisparetiltak også redusere topplasten, så man vil også med en effekttariff spare penger på slike tiltak.

En nettariff som gjør at det blir billigere for noen, gjør at det blir dyrere for andre. Men hvorfor og for hvem blir det dyrere?

Det blir dyrere hvis du bruker mye strøm på samme tidspunkt. Med dagens tariff er det da alle andre som betaler for ditt overforbruk. Det må være riktigere at du betaler for dette selv. Og i tillegg kan du påvirke dette, for eksempel ved å spre lading av elbilen din over en lengre periode.

Selv om vi er for en effekttariff, mener vi at en tariff basert på overforbruk er en langt bedre løsning enn forslagene fra bransjen.

Vi vil dra frem flere fordeler:

  • Med en overforbrukstariff betaler kunden et beløp per kilowatt, et lavt energiledd for forbruk under den abonnerte effekten og et høyt energiledd for overforbruk.
  • Faktisk forbruk kan enkelt vises ved hjelp av moderne teknologi.
  • Det er enkelt å lage automatikk som styrer forbruket, mye finnes allerede i dag.
  • Kan man se forbruket, fører det til økt forståelse av eget forbruk. Bevisstgjøring er avgjørende for å oppnå fleksibiliteten som det grønne skiftet krever.
  • Over tid vil tariffen kunne tilpasses og bli dynamisk: Du vil da bare betale for overforbruk hvis nettet er overbelastet. Dette gir stor fleksibilitet, f.eks. til lading av batterier, og en bedre utnyttelse av nettet.

Effektbaserte nettariffer gir incentiver til å utnytte eksisterende nett bedre, og dermed redusere de faste kostnadene. Disse kostnadene utgjør cirka 90 prosent av totale nettkostnader, så her er det et enormt sparepotensial.

Unngåtte nettutbygginger skåner miljøet og reduserer konflikter. Vi kan ikke argumentere med at «dette er for vanskelig å forstå». God informasjon er nøkkelen. Denne utfordringen må bransjen ta.

… en tariff basert på overforbruk er en langt bedre løsning enn forslagene fra bransjen

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.