Hans Erik Horn forklarer i DN 5. januar at Statnett har en viktig og undervurdert rolle i kraftmarkedet. Her fremfører han noen gode poenger, men samtidig fremsetter han en rekke tvilsomme påstander og sår tvil om Statnetts motiver.

Horn har rett i at Statnett har et omfattende ansvar og en kompleks oppgave. Vi skal opprettholde leveringssikkerhet og utnytte kraftnettet best mulig, og vi skal bygge ut nettet når det er samfunnsmessig rasjonelt.

Gunnar G. Løvås
Gunnar G. Løvås

Horn tar feil når han insinuerer at Statnett er ikke har motiv til å bygge ut kraftnettet. Statnetts vedtekter understreker eksplisitt at Statnett skal gjennomføre utbygging av nettet basert på samfunnsøkonomiske prinsipper. Det er stort behov for utbygging av kraftnettet for å sikre et velfungerende kraftmarked og tilrettelegge for elektrifisering og ny verdiskaping.

Statnett har investert cirka 70 milliarder kroner i kraftnett de siste ti år, og planlegger å investere 60 til 100 milliarder kroner i kommende tiårsperiode.

Horn peker særskilt på prisforskjellen mellom Nord-Norge og Sør-Norge og sår tvil om Statnetts motiv for å forsterke nettkapasiteten som kunne ha redusert prisforskjellen. Det er en urimelig anklage. Statnett har gjennomført viktige tiltak og har flere tiltak i sine planer for å bedre kapasiteten her.

Det viktigste og første tiltaket er en ny kraftledning over Sognefjorden. Statnett søkte myndighetene om konsesjon for å bygge denne allerede i februar 2019, og vi har ennå ikke mottatt endelig godkjennelse.

Horn tar feil når han påstår at ingen har innsyn i Statnetts vurderinger knyttet til fastsettelse av kapasitet i nettet. De senere årene er det utviklet et detaljert regelverk og tydelige retningslinjer som beskriver Statnetts praksis. Dette har vært på høring i kraftbransjen og er godkjent av myndighetene, og er tilgjengelig for alle (søk: «Statnett retningslinjer handelskapasitet»). Her fremgår det at Statnett etterstreber å gi markedet høyest mulig kapasitet til enhver tid, hensyntatt fysiske begrensninger og krav til forsyningssikkerhet. Myndighetene ved NVE-RME overvåker Statnetts praktisering.

Det er riktig at Statnett mottar inntekter basert på prisdifferansene mellom regioner og prisområder, såkalte flaskehalsinntekter. Det er derimot ikke riktig at disse øker Statnetts totale inntekter.

Statnett har ingen bedriftsøkonomisk gevinst av flaskehalser eller høye kraftpriser.

Som monopol er Statnett underlagt streng regulering. Selskapet har en tillatt inntekt som fastsettes av myndighetene. Denne rammen kan dekkes inn av to inntektskilder – tariffen for transmisjonsnettet og flaskehalsinntekter.

Dersom de totale inntektene overstiger den tillatte inntekten, skal disse tilbakeføres nettkundene over en periode.

Enkelt forklart brukes flaskehalsinntektene til å dekke utgifter som ellers ville måtte vært hentet inn over nettleien. Det er utgifter som inkluderer både investeringer og drift. For 2021 fikk Statnett over fem milliarder kroner i flaskehalsinntekter, som i sin helhet går til å redusere forbrukernes nettleie.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.