Høye strømpriser engasjerer. Høye gasspriser, lave magasinnivåer, kaldt vær og nye kabler for kraftutveksling brukes til å forklare prisnivået. I tillegg skal Europa ha et grønt skifte som øker behovet for fornybar kraft. Kjetil Wiedswang kommenterer aktører og mulige tiltak i DN 29. desember på en god måte.

Statnett er en aktør som er sentral for prisdannelsen, men som har fått lite oppmerksomhet til nå.

Hans Erik Horn
Hans Erik Horn

Statnett har ansvaret for høyspent kraftoverføring, opprettholdelse av leveringssikkerhet og all kraftutveksling mellom kraftregionene i Norge samt med utlandet. Gjennom Forskrift for systemdrift skal NVE holde oppsyn med at Statnett driver det store kraftnettet etter markedsmessige prinsipper, med forsvarlig sikkerhet og på en god måte for samfunnet.

Det er en kompleks oppgave, det vet vi. Og Statnett må gjøre mange valg, både i drift og for langsiktig utvikling.

Disse valgene har store konsekvenser for kraftprisen i prisregionene.

Det tydeligste eksempelet denne vinteren er prisforskjellen mellom Nord-Norge og Sør-Norge. Når nettkapasiteten, som Statnett beslutter, er begrenset, brukes prisforskjeller mellom regionene som middel til å tilpasse tilbud og etterspørsel slik at nettkapasiteten ikke skal overbelastes.

Og det reiser to viktige spørsmål, hvor Statnett sitter på begge sider av bordet:

  • Hvilket motiv har Statnett for å bygge ned prisdifferansene mellom regionene når det er Statnett som innkasserer gevinsten ved prisdifferansene, den såkalte flaskehalsinntekten?
  • Hvordan begrunner Statnett de faktiske grenseverdiene de setter for kraftflyt når de er lavere enn termiske og stabilitetsmessige grenser og gir økte prisdifferanser?

Statnett innkasserte 2,4 milliarder kroner på flaskehalsinntekter i 2020 (ifølge NVE-RME-rapport3/21). Disse pengene skal brukes til å redusere nettleien.

Ville det være en bedre samfunnsøkonomi å bruke flaskehalsinntektene til å utbedre nettet og fjerne flaskehalsene, både fra nord til sør og fra vest til øst?

Blant Statnetts mange virkemidler for å holde stabilitet og balanse i den norske delen av det nordiske nettet, inngår «systemtjenester og spesialreguleringer» til 500 millioner kroner: Hvordan balanseres den samfunnsøkonomiske kostnaden mot Statnetts egen risikovurdering?

Det er kompliserte spørsmål og avveininger, det forstår alle. Men når Statnett er alene om å gjøre viktige analyser, og ingen andre får innsyn i eller har kapasitet eller økonomi til å kontrollere beslutningene, er Statnett avhengig av meget høy tillit både fra markedet og fra myndighetene.

Og Statnett er ikke veldig transparent.

Både politikere og næringsliv bør ta initiativ til å se nærmere på Statnetts betydning for kraftprisene fremover.

Ville det være en bedre samfunnsøkonomi å bruke flaskehalsinntektene til å utbedre nettet og fjerne flaskehalsene, både fra nord til sør og fra vest til øst?

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.