Det planlegges nå for strømrasjonering i en av verdens rikeste energinasjoner – en enorm skandale for samfunnet dersom det blir en realitet. Muligens skyldes dette mangel på ledelse gjennom flere tiår.

Øyvind Lund Martinsen
Øyvind Lund Martinsen (Foto: Foto: BI)

Ledere kan ikke påvirke regn- og snømengdene, men regulering av strømproduksjonen kan man gjøre noe med, basert på verdiprioriteringer og situasjonsanalyser. Dette dreier seg om et større økonomisk bilde enn salg av kraft, og det dreier seg om samfunnssikkerhet.

Tidligere statssekretær Trygve Tamburstuen skriver i Dagbladet 13. juli at energiproduksjonen siden 1990 er blitt gradvis overlatt til et markedssystem uten nevneverdig offentlig ledelse underveis. Situasjonen er nå blitt slik at det lønner seg for kraftselskapene å selge strøm når det er knapphet på vann i magasinene. Konstant lav fyllingsgrad er dermed blitt et gode for produsentene. Lederne i de aktuelle prosessene synes å ha vært mer opptatt av å kunne overføre kraft til og fra utlandet enn å overføre kraft mellom landsdelene våre.

Med dette som bakteppe, skriver professor Espen Gaarder Haug ved NMBU i Aftenposten 15. juli at det er en klar motsetning mellom å tillate profittmaksimering i salg av energi og det å ivareta energiberedskap i landet. Profittiver går ut over beredskap. Avtalene i strømmarkedet med utlandet synes videre å innebære at vi skal kunne kjøpe strøm tilbake ved behov. Dette er et av de offisielle hovedargumentene som ligger til grunn for utenlandskablene. Men hva skjer dersom samarbeidsland ikke har strøm å selge tilbake fordi de må prioritere sine egne lands energibehov?

Situasjonen krever ledelse, men statsminister Jonas Gahr Støre synes å ha tatt en beslutning om ikke å ta beslutninger i saken. I intervju med E24 17. juli sier han at han «skal følge med» på situasjonen, men ellers la markedet være som det er. For Støres regjering synes tilsynelatende at det er vanskeligere å skulle sette produksjonstak for 1000 strømselskaper enn å planlegge og gjennomføre rasjonering i en hel befolkning.

Situasjonen krever ledelse, men statsminister Jonas Gahr Støre synes å ha tatt en beslutning om ikke å ta beslutninger i saken

Olje- og energiminister Terje Aasland er mer aktiv på regjeringens hjemmeside den 1. juli når han sier at både regjeringen og NVE skal følge med på utviklingen. Han har dessuten oppfordret produsentene til å spare på vannet, og håper de følger oppfordringen. Har lederne våre egentlig oversikt over hva produsentene prioriterer og gjør i strømmarkedet?

Dersom man konsulterer ledelsesforskningen kalles det å ikke gripe inn for «la-det-skure-ledelse» eller «passiv ledelse». Å følge med og kun gripe inn først når situasjonen er blitt alvorlig, kalles «passiv ledelse ved unntak». Begge deler anses for å være særdeles uheldige former for ledelse. Det finnes god forskning som underbygger slike standpunkter.

I motsetning til passiv ledelse, vil god, effektiv ledelse på toppnivå innebære langsiktig tenkning hvor man tar i betraktning ulike scenarioer og forutsetninger – også de nokså utenkelige, og som vi opplever nå. Slik tenkning har innovative aspekter, baserer seg på verdiprioriteringer, innebærer utredning av konsekvenser av de ulike scenarioene og handlekraft i videre planlegging og håndtering.

Norge er et rikt land med tradisjon for langsiktig, god ledelse som har sikret oss stor velstand. Likevel har vi et foruroligende innslag av passiv ledelse ispedd dette bildet. I tillegg til håndteringen av energisituasjonen har dette blant annet dreid seg om mangel på beredskap ved pandemien, mangel på finansiell forutsigbarhet for Forsknings-Norge, mangel på kostnadskontroll i store byggeprosjekter, omfattende omkamper etter større beslutninger og utredninger, osv.

Det er fristende å spørre om problemet at vi har en svak ledelseskultur, en handlingslammende kompleksitet grunnet skiftende politiske konstellasjoner eller et byråkrati som hindrer nytenkning og handlekraft når samfunnskritiske oppgaver skal håndteres.

Uansett årsaksbilde, uten at ledere tar ansvar og viser handlekraft, gjør vi nok best i å planlegge kollektiv regndans i de kommende høstmånedene, ikke minst for å holde varmen. For eksempel til Vidar Sandbecks «Pengegaloppen».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.