Khrono, 2. september: «Vi må ikke lage enkle måter å utdanne folk på (...) For meg er det som om pandemien ikke har eksistert», sier førsteamanuensis Oddveig Storstad ved Fakultet for samfunns- og utdannelsesvitenskap ved NTNU. Hun har droppet all digital undervisning etter pandemien.

Nils Ola Bark
Nils Ola Bark

Tekna, 17. august: «Jeg er veldig opptatt av at vi ikke må lage enkle måter å utdanne folk på, studieløp du kan ta mens du sitter hjemme», sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo. 60-åringen skryter av at han ikke har datamaskin, og mener digital undervisning kun bør være et komplement.

Hege Ulveland
Hege Ulveland

Akkurat, ja: «Undervisning skal være fysisk, dermed basta», er altså mantraet som skal snu den negative trenden med kraftig nedgang i søkere til universiteter og høyskoler. 12 prosent var nedgangen ved siste, Samordna opptak, mens pågangen hos de stedsbaserte fagskolene var ned fem prosent mot året før.

Alarmklokkene durer, men hørselshemmede ører finnes over alt.

«Menneskelig interaksjon er det utdannelse egentlig handler om. Å kunne gå til professorene og snakke med dem, var til stor inspirasjon for meg», sier UiO-rektoren i det samme Tekna-intervjuet, og drømmer seg tilbake til sin egen studietid rundt 1980 – omtrent samtidig som den første telefaksen ble introdusert i Norge, og Simonsen Elektro var først på markedet med en mobiltelefon (AMT-10), som veide 7,7 kilo.

Vi synes grunnholdningen – den at fysisk omgang med studentene er det eneste saliggjørende – er like trist som den er oppsiktsvekkende. Hvem har bestemt at en student ikke kan snakke med professoren digitalt i 2022?

Det virker som det analoge akademia ikke er egnet til å ta den digitale tidsånden og transformasjonen inn over seg. En tidsånd som forteller oss at generasjonen vi nå utdanner, krever fleksibilitet; muligheten til å bestemme selv, til å studere hjemmefra ved siden av jobben, eller på tidspunkter som passer bedre for en hektisk kalenderhverdag.

Velkommen til arbeidslivet anno 2020-årene.

Dette er nye strømninger – fremvoksende krav fra studentene og de kommende arbeidstagerne selv – som faktisk gjør det fullt mulig å interagere med både lærere og studenter, både fysisk og online. Vi har rekordlav arbeidsledighet blant de unge, og ditto udekket kompetansebehov og stor etterspørsel etter arbeidskraft.

Legger vi til integrering av moderne teknologi, samt nye, fremvoksende yrkesretninger, så stiller fremtidens arbeidskolleger kompromissløse krav til slik fleksibilitet, og til tilgjengelighet og individualisering.

Det virkelige vendepunktet kom under pandemien, der store masser av befolkningen ble hjulpet over den digitale dørstokken, og fikk nye – dog ofte påtvungne – opplevelser av et større mulighetsrom for samhandling og riktig og effektiv tidsbruk.

Effekten – pågang etter nettstudier – har vi som misjonerer for digitalisering sett komme forsiktig i 2021, og for fullt i 2022: Antall søkere til nettutdannelser har økt med 34 prosent bare i år, og antall studieplasser på nettbaserte fagskoler er nesten doblet fra 2020 til 2022.

Samtidig rapporterer private studietilbydere, de med hovedvekt på stedsbasert utdannelse, at de må kutte kraftig i kostnadsbasen og speede opp digitaliseringen, for å tilpasse seg den nye virkeligheten.

Vårt postulat er ikke «farvel til stedsbasert undervisning». Vi ønsker et moderne, fleksibelt læringsfundament for videregående og høyere utdannelse, der studentene selv kan velge. Spesielt for de aller yngste elevene vil den stedsbaserte undervisningen – med sin fysiske og sosiale interaksjon på campus – fortsatt være viktig for læring og personlig utvikling.

Dagens studenter kan utmerket godt komme til å ha feiret både 40-, 50- og 60-årsdagen sin, og fortsatt ha behov for faglig påfyll eller yrkesmessig endring. De vil selv velge tid, sted, lengde og læringsform. De kan ikke flytte eller slutte i jobben for å slukke tørsten etter kunnskap.

Fersk statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) forteller at rekordmange unge – én av fire under 30 år, om lag 260.000 nordmenn mellom 15 og 29 år – var både i jobb og under utdannelse i fjor.

Vi er ikke ett sekund i tvil om at digitale studietilbud vil fortsette å vokse. Mens det konservative akademia, som også må balansere studietilbudet mellom voksne husleiekontrakter, galopperende strømregninger og en stor lærerstab som ikke ønsker endring, dessverre vil oppleve at den negative søkertrenden kommer til å tilta i styrke.

Studentene er forbrukere, og forbrukerne har kundeforventninger. Livslang læring er et samfunnsmål. En forbedret og fleksibel læringsopplevelse er svaret.

Velkommen til arbeidslivet anno 2020-årene

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.