I 1933 skrev den norske psykiateren Johan Scharffenberg en serie med artikler i Arbeiderbladet der han, i hovedsak ut fra lesningen av «Mein Kampf», diagnostiserer Hitler som paranoid psykopat.
Også Russlands president Vladimir Putin kan, ut fra lesning av dagens aviser, diagnostiseres som paranoid psykopat – et selvforherligende menneske med en patologisk trang til å lyve og true. Et ufølsomt og ondt menneske som er villig til å anvende dødelig virkemidler for å nå sine mål.
Med en slik personlighet ved roret i verdens største land må det vel gå galt?
Som sosialpsykolog frykter jeg ikke Putins personlighet. Det jeg frykter, er de forhåpninger og innbilninger som mange mektige russere legger inn i ham.
I et sosialpsykologisk perspektiv er ikke Putins personlighet interessant. Det interessante er de mennesker som står ham nær.
Hitler måtte ha støtte fra rike industriherrer og mektige godseiere for å få makt. Det må også Putin. Og blir politisk legitimert av de mange millioner «alminnelige russere» som elsker å leve i ufrihet.
- Putin er en avatar.
Jeg synes det er grunn til å stille det samme spørsmålet om Putin som Johan Scharffenberg stilte om Hitler: « … at det sto mektige krefter bak Hitler, og at det ofte kunne være spørsmål om det var de som førte han eller han som førte dem» (Retterstøl, 2004).
I sosialpsykologien er det generelle svaret ja. Putin (som Hitler) er sannsynligvis, med moderne språkbruk, en avatar – en karakter opprettholdt ikke bare av noen få, men av millioner.
Forskning viser at folk som blir sett på en spesiell måte, tenderer mot å oppføre seg slik de blir sett, eller endrer sin personlighet i den retning de blir beskrevet (Hacking, 1995). Jo flere som står bak et håp, en tro, en innbilning, jo sterkere innflytelse får dette på lederen.
Massive forventninger til lederen vil «suge» hen inn i en «dyprolle» (se moxnes.com), for eksempel «frelser», «gud» eller «konge». Det denne lederen ber folket om, er aldri noe annet enn det de selv innerst inne drømmer om og håper på – om det nå er å stå imot Vestens dekadanse eller gjenopprette det stolte Russland.
Anthony Scaramucci, tidligere kommunikasjonsdirektør for Donald Trump, var den som først brukte begrepet avatar i politisk sammenheng. Han gjorde det da han ble bedt om å forklare Trumps vei til makten. Trump var «folkets avatar», sa han, en «som kunne sette ord på folkets følelser».
Også Putin er en avatar, han setter ord på hva andre føler. Slik alle lederskikkelser må gjøre.
- Er Putin en djevel?
Jeg har liten tro på at en genetisk variant av djevelen bor i Putin. Det er de ytre vilkår som bestemmer sjelens innhold mer enn hva gener gjør. Å tro noe annet kalles i psykologien for «den fundamentale attribusjonsfeilen».
Noen stempler Putin som gal. Det er å begår den fundamentale attribusjonsfeilen.
Putin ble for 22 år siden sett som «snill». Så vokste han seg gradvis «slem». Ikke på grunn av sin onde personlighet, men på grunn av det jordsmonnet han sto plantet i. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj står plantet i en annen jord enn Putin, en jord der en klovn kan bli til konge.
- Noen sjelelig utreding av Putin finnes ikke.
Så langt jeg vet har Putin aldri gått til psykolog. De fagfolk som har uttalt seg om Putins sjel, har utelukkende betraktet ham utenifra. Men for å stille riktig diagnose, må pasienten ses innenfra.
For å forstå president Putins tragiske beslutning om å starte en krig i Europa, henter jeg frem Fjodor Dostojevskij mesterverk om den russiske sjelen fra 1800-tallet, «Brødrene Karamasov». Der leter jeg etter Putins sjel. Jeg finner ham i karakteren Storinkvisitoren, bokens mektigste skikkelse.
For en russer er det uutholdelig å leve med frihet, sier Storinkvisitoren. Ufrihet er en del av den russiske sjelen, fortsetter han.
Putins krig er en krig for retten til å være ufri.
Med Storinkvisitorens (les: Putins) ord:
- Vi skal overbevise dem om at først da blir de fri, når de frasier seg sin frihet, overgir den til oss og underkaster seg oss.
- Husk, ingenting har noensinne vært mer uutholdelig for mennesket og det menneskelige samfunn enn friheten.
- Verden har proklamert frihet, og hva finner vi vel i denne deres frihet: bare trelldom og selvmord.
I et nøtteskall: Med trusselen fra Nato som påskudd er denne mysteriøse og for oss i Vesten uforståelige personlige trangen til å berge det slaviske mennesket fra friheten, den innerste psykologiske grunnen for Putins krig.
Denne artikkelen er delvis bygget på en artikkel om president Donald Trump («Kunsten å lyve så mange nok tror det») i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, nr. 5, 2021.
Putins credo: Først da blir de fri, når de overgir sin frihet og underkaster seg oss
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.