En undersøkelse foretatt av Norsk Ledelsesbarometer i 2019 viser at arbeidstageres innflytelse i Norge er blitt stadig mer innskrenket, og at arbeidslivet går i en mer autoritær retning. Endog norske ledere sier at de er blitt mer autoritære. Undersøkelsen ble gjennomført av forskere fra Oslomet, og om lag 2000 ledere og mellomledere deltok i undersøkelsen.

Den siste tids debatt om valgt eller ansatt rektor ved universitetene går direkte inn i denne problematikken. Inntil nylig spilte universitetets ansatte en viktig rolle i rektoransettelser ved å delta i valget på ny rektor. Men i 2016 ble det foretatt en lovendring om at hovedmodell for ledelse ved universiteter og høyskoler skal være ansatt i stedet for valgt rektor, men valgt rektor skulle fortsatt være mulig.

Anders Breidlid
Anders Breidlid

I Stortingsmeldingen om strukturreform i universitets– og høyskolesektoren, heter det i kapittel 6: «Regjeringen mener i utgangspunktet at ekstern styreleder og ansatt rektor best legger til rette for rekruttering av den best kvalifiserte ledelsen, og vil gå inn for at dette bør være hovedmodellen.»

Denne lovendringen har fått store konsekvenser for hvordan universitetene ledes. Bare de to eldste universitetene i Norge, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen samt Universitetet i Agder, har beholdt ordningen med valgt rektor, mens styrene ved de andre universitetene har gått over til ansatt rektor.

Den valgte rektoren er også styrets leder og er den faglige lederen, mens en direktør har ansvar for den samlede administrative delen av virksomheten. Det kalles todelt ledelse. En ansatt rektor har et samlet ansvar for både den faglige og administrative virksomheten, hvilket kalles enhetlig ledelse.

I tråd med regjeringens ønske om en sterkere politisk styring av universitetene og høgskolene, er modellen med ansatt rektor og ekstern styreleder en logisk konsekvens av ønsket om å få institusjoner basert på bedriftstenkning og målbare suksesskriterier. Det er «New Public Management»-tankegangen som nå er rådende ved de fleste norske høyere utdannelsesinstitusjoner.

Som undersøkelsen fra Norsk Ledelsesbarometer altså viser, er det et voksende demokratiunderskudd ved institusjonene der den vanlige arbeidstager mister mer og mer innflytelse over egen arbeidsplass og over hvem som skal være universitetets leder. En ansatt rektor trenger ikke lenger å ta hensyn til den vanlige ansatte og beslutningsprosessene er ofte mer lukkede enn ved institusjoner med valgte rektorer.

Ordningen med ansatt rektor svekker ledelsens faglige forankring, svekker universitetsdemokratiet og svekker universitetenes rolle som demokratiske institusjoner i samfunnet.

Dette bekreftes også av en rapport fra Forskerforbundet, der det kommer klart frem at valgt rektor og valgte organ øker sannsynligheten for åpne beslutningsprosesser på både universitets- og fakultetsnivå. Da rapporten ble offentliggjort, kom interessant nok Oslomet dårligst ut.

Det ligger i sakens natur at lukkede beslutningsprosesser også åpner for autoritære og lite demokratiske rektorer.

Som kjent forlater rektor Curt Rice Oslomet to år før åremålsperioden er ute og drar som ansatt rektor til NMBU. En av styrerepresentantene ved Oslomet har bebudet at han vil foreslå at den nye rektoren ved Oslomet allerede i mellomperioden, altså til 2023, skal velges og ikke ansettes.

Som mottrekk anbefaler Curt Rice at ny rektor ved Oslomet ikke bare skal ansettes til 2023, men også få forlenget åremål frem til sommeren 2027 og kanskje sitte til 2031. Dette skjer i forkant av neste styremøte 17. juni ved Oslomet og vitner om en tilspisset kamp om valgordningen ved institusjonen, der Rice åpenbart ønsker, med en rektors autoritet, å få styret med seg på en knebling av en fremtidig debatt om ordningen.

… der Rice åpenbart ønsker, med en rektors autoritet, å få styret med seg på en knebling av en fremtidig debatt om ordningen

Ofte er styrene, og ikke minst de eksterne representantene, velvillige redskap for rektors og styreleders forslag. Saken er svært alvorlig fordi rektor de facto foreslår at det nåværende universitetsstyret ikke kan føre en debatt om valgordningen i forkant av tilsetting av ny rektor i 2023.

Hvis rektors plan lykkes, betyr det at nåværende rektor som går av 1. august 2021, kan legge føringer for den rektorale arverekkefølgen i hvert fall i seks år, kanskje i ti år. Dette representerer en udemokratisk og autoritær ledelsesfilosofi som Oslomet ikke kan være bekjent av.

For å styrke de universitetsansattes innflytelse over egen arbeidsplass, er det derfor maktpåliggende at New Public Management (NPM)- filosofien i norsk høyere utdannelse legges under lupen, og at de udemokratiske og autoritære trekkene ved styringsstrukturen ved norske universiteter blir gjenstand for en gjennomgående revisjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.