Bård Bjerkholt har vært på seminar om konkurranseforholdene i dagligvaresektoren, og forundrer seg i DN 12. mai over at mat- og drikkeprodusentene ikke hilser et forbud mot såkalt prisdiskriminering velkommen.
Debatten om konkurranseforholdene i dagligvaresektoren dreier seg om mer enn prisdiskriminering. Regjeringens forslag og Stortingets vedtak fra februar i fjor representerer en lang liste av mulige tiltak. Det er bra at næringsministeren nå varsler høyere fremdrift i arbeidet.
Et sentralt spørsmål er dagligvaregrupperingenes egne merker (EMV), som har økt kraftig i senere år. Produsentene av uavhengige merkevarer er av gode grunner, bekymret for veksten i EMV og stiller flere spørsmål: Er det konkurranse på like vilkår mellom merkevarene og EMV?
Får uavhengige merkevarer et kunstig høyt prispåslag for å finansiere underprising av EMV?
Nå skal regjeringen få vurdert hvordan EMV virker på konkurransesituasjonen, prisene og utvalget i butikkene, og vil drøfte mulige reguleringer. En begrunnelsesplikt ved store forskjeller i prispåslag mellom EMV og uavhengige merkevarer kan se dagens lys.
I dette ligger ett av flere svar på Bjerkholts gåte: Motstanden mot prisreguleringer handler ikke først og fremst om produsentene vil få en høyere eller lavere pris for merkevarene, men om at Norgesgruppen, Coop og Rema får et kraftfullt incentiv til å forsterke satsingen på EMV. Hvem vil det først og fremst ramme? Trolig de mange små produsentene som er utfordrerne, og som vil møte nye etableringshindre.
Bunnpris-sjef Christian Lykke har påpekt det opplagte i at alle bedrifter ganske enkelt ønsker å tjene penger. Én fare ved inngrep i forhandlingsfriheten og sektorreguleringer er at det vil kunne gi noen aktører fordeler i markedet på bekostning av andre.
Bjerkholt mener muligens at et stadig høyere innslag av EMV er bra for forbrukerne. I så fall er vi i likhet med stortingsflertallet, uenig.
Han må gjerne sitere NHH-professoren som har hatt oppdrag for Rema, mens vurderingene fra en annen professor som medvirket i en uavhengig analyse for regjeringen og kom til at et forbud mot prisdiskriminering mest sannsynlig vil føre til at forbrukerne kommer dårligere ut, forbigås i stillhet.
Tidligere konkurransedirektør Lars Sørgard advarte mot et forbud mot prisdiskriminering. Vår gåte til Bjerkholt blir derfor denne: Hvorfor advarer konkurransemyndighetene mot reguleringer hvis slike kan føre til mer konkurranse og lavere priser?
Kan svaret rett og slett være at de gjør det fordi de etter sitt beste faglige skjønn, oppriktig tror at resultatet vil kunne bli det stikk motsatte?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Én fare ved inngrep i forhandlingsfriheten og sektorreguleringer er at det vil kunne gi noen aktører fordeler i markedet på bekostning av andre.