Private bedrifters bidrag i norsk velferd fremhevet som et onde eller som redningen. Argumentene plasserer seg ikke uventet på den klassiske aksen venstre-høyre. Men ved å la debatten dreie seg om kommersiell eller ikke-kommersiell velferd glemmer vi å snakke om det viktigste: Hvordan vi kan sørge for at all velferd, uavhengig av styreform og eierskap, leverer de beste tjenestene.

Katinka Greve Leiner, direktør, Ferd Sosiale Entreprenører.
Katinka Greve Leiner, direktør, Ferd Sosiale Entreprenører.

Selv om det tilsynelatende er enkelt å skille mellom kommersielle og ideelle aktører, finnes det i dag ikke et allment kjent juridisk tydelig skille. I praksis kan ideelle aktører drive kommersiell virksomhet, ta godt betalt for sine tjenester og legge seg opp penger, mens aksjeselskap som mange vil tro er kommersielle aktører kan ha et ideelt formål og prise tjenestene sine så lavt de kan.

Sosiale entreprenører er selskap som har funnet nye måter de kan hjelpe mennesker i vanskelige situasjoner. De har startet et selskap for å kunne gjøre det de brenner for, fordi det offentlige ikke gjør akkurat det disse gjør – ennå. De må ta betalt for å sikre seg en lønn å leve av, og betalingen kommer fra dem de hjelper eller fra det offentlige eller andre som ser at det de gjør er viktig og riktig.

Det som driver selskapene og menneskene bak, er at de skaper en positiv sosial endring. Ofte har de langt tettere dialog med menneskene de hjelper enn mange offentlig ansatte har anledning til, fordi arbeidstid, budsjetter og tradisjoner ofte begrenser deg i store organisasjoner.

Sosiale entreprenører som lykkes i både å skape sosial effekt og finne betalingsvilje, vil vokse. Da kan de nå mange flere mennesker, men når også raskt en størrelse hvor de blir ansett som «kommersielle». Men selskapet vil fortsatt kunne velge å være drevet av sitt sosiale formål, og styre etter maksimal effekt. Men de må samtidig tjene nok penger til å overleve som selskap, ellers forsvinner den sosiale effekten.

Les også dette innlegget: Myter om private velferdsleverandører dn+

Fastlegene får utbetalt penger fra det offentlige, og dersom de jobber mye og driver effektivt, kan de ta ut mye mer lønn enn mange andre. De er også selvstendige næringsdrivende og dermed private bedrifter. Kommer de til å levere bedre tjenester i morgen dersom de alle ansettes i det offentlige? Er det virkelig så enkelt som at i det øyeblikket du får lønn fra det offentlige så behandler du dine pasienter på en mye bedre, mer kompetent og respektfull måte?

Spørreundersøkelsene våre viser at offentlig ansatte er stadig mer tilbakeholdne med å kjøpe inn tjenester fra små, nyskapende selskap – fordi de er private. Her tar man da valg basert på organisasjonsform i stedet for å vurdere innholdet i det som leveres.

La oss få debatten over på hvilken effekt velferdstjenestene skal ha på livene våre. Det offentlige bør etterspørre og følge opp tjenester ut fra hvilken effekt man ønsker dette skal skape hos menneskene det jobbes med.

Det offentlige må bli en bedre bestiller av tjenester og strengere kontrollør av effekten som skal sikre oss de beste tjenestene. Dette gjelder både når det offentlige tilbyr tjenester i egenregi og når de kjøper tjenester fra eksterne tilbydere. Om man leverer eller bestiller feil tjeneste, vil man å bruke altfor mye på dårlige tjenester, både i offentlig og privat regi.

Om offentlig sektor måler og styrer etter den faktiske sosiale effekten, både når det bestilles og kontrolleres, trenger vi ikke lenger å diskutere om kommersielle aktører er et onde eller gode i norsk velferd. Da vil velferdstjenestene sikres størst mulig effekt, uavhengig av hvem som leverer tjenesten. Og vi kan diskutere innhold og ambisjoner for velferden i stedet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dette videoklippet er satt sammen av 80 stillbilder som for første gang viser månens bakside
00:33
Publisert: