Mange har berømmet Twitter for at de utestenger president Donald Trump. Andre, som Jonas Gahr Støre og Norsk Pen, har stilt seg kritiske. De får følge av blant andre Angela Merkel. I sosiale medier, og ikke minst på Twitter, vekker avgjørelsen sterke følelser.

Også andre sosiale medier enn Twitter har kommet med reaksjoner mot Trump etter hendelsene på Capitol Hill. Youtube fjernet videoen der Trump snakker til inntrengerne, Snapchat blokkerte kontoen hans, og Facebook stengte ham ute i to uker til etter presidentinnsettelsen er over.

Hilde Nagell
Hilde Nagell

Dette problemet går imidlertid dypere enn kun Twitter og Trump. Det vi ser konsekvensen av nå, er at kontrollen over internett ligger i hendene på et fåtall store teknologiselskaper. Vi er blitt helt avhengige av noen få store teknologiselskaper og deres digitale infrastruktur.

Det er altså opp til folk som Jack Dorsey i Twitter, Mark Zuckerberg i Facebook og et lite knippe andre eiere av de mest populære sosiale plattformene å bestemme hvordan reglene for den offentlige samtalen skal være.

Nå blåser en ny politisk vind, og mange kommentatorer mener derfor at det ikke er tilfeldig at reaksjonene mot Trump kommer samtidig som en ny ledelse med Joe Biden i spissen er på vei inn i Washington. Signalene fra demokratene har vært tydelige lenge, ikke minst med kongressens høringer av teknologiselskapene og kravene om å bryte dem opp og regulere dem strengere.

Det har gjort det vanskeligere for selskapene å argumentere for at de «bare» er plattformer som tilrettelegger for andres innhold. Isteden har flere blitt oppmerksomme på at de har enorm makt til å sette dagsorden og påvirke, ikke minst gjennom hvordan algoritmene styrer og målretter informasjonen som sendes ut.

Det er et stort problem for demokratiet. De fungerer som portvakter, og bestemmer hvilken informasjon vi får se, og på hvilke betingelser.

Dette er private selskaper, men slik sosiale medier har utviklet seg, har de største plattformene blitt så store at de har fått tilnærmet offentlige funksjoner. De er vår tids digitale «speakers corner».

De har for lengst erstattet bytorget der den offentlige samtalen finner sted, selv om det er lite som minner om ett felles torg. Alle kan klatre opp på sin digitale margarinkasse. Det har utvidet ytringsrommet. Med sosiale medier fikk hvem som helst mulighet til å uttrykke hva som helst, men uten at noen var ansvarlig for å redigere innholdet.

Den tyske filosofen Jürgen Habermas har beskrevet utviklingen av det han kaller en borgerlig offentlighet. Det var egentlig en revolusjonær bevegelse som startet med diskusjonene i de litterære salongene i Paris i opplysningstiden, men som ble til en ny kommunikasjonsform der alle i samfunnet skulle kunne delta.

Idealet var at argumenter og fornuft, ikke posisjon og privilegier, skulle styre samtalen, der det beste argumentet ville vinne frem. Kontrasten til sosiale medier kan knapt bli større, der desinformasjon, falske nyheter, og bevisst manipulert innhold ødelegger det som skulle være selve markedsplassen for ideer.

Den nye Biden-administrasjonen kan se til Europa for inspirasjon. EU vil stille de digitale plattformene ansvarlig gjennom ny lovgivning. I dag er det lite innsyn i hvordan teknologiselskapene forholder seg til politiske kampanjer, eller hvordan de eventuelt modererer innhold.

Det gis ikke informasjon ut til offentligheten om hvem som varsler om innhold, og hvordan disse varslene håndteres, hvem som er ansatt til å ta seg av overvåkning, hvilke prinsipper som følges, og eller hvordan disse prinsippene blir bestemt.

EU foreslår større åpenhet om dette, men også at plattformene må fjerne ulovlig innhold, at brukere får en forklaring når det skjer, og at de får en klagerett.

Schibsted lanserte for et år siden en rapport som foreslo en helt ny og klarere definisjon av hva sosiale nettverk som Twitter og Facebook egentlig er: De har brukergenerert innhold, de har ikke redaktøransvar, men de har et ansvar, ikke minst fordi de er reklamefinansiert med en algoritmestyrt spredning av informasjon.

Dermed er det mulig å stille noen krav: Når noen varsler om innhold, har det sosiale nettverket et ansvar for å fjerne innhold og sørge for at det fortsatt er fjernet. Det må være funksjonalitet tilgjengelig så brukere kan flagge og varsle om ulovlig innhold.

Plattformene må også forpliktes til å informere brukere som har mottatt ulovlig innhold om at dette er fjernet, og hvorfor det ble gjort. Redaktører er som andre som ytrer seg, og regulert gjennom lovgivning i hvert enkelt land. I tillegg har flere redaktørstyrte medier valgt å frivillig følge nasjonale standarder for presseetikk.

Sosiale nettverk skal derfor ikke moderere eller fjerne innhold som er produsert under redaktørplakat. Regulering av sosiale medier er krevende, men med den nye lovgivningen tar EU et skritt i retning av felles kjøreregler i Europa for å hindre at sosiale medier svekker demokratiet og tilliten mellom folk.

Det samme trenger USA.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.