Få debatter er mer utsatt for forenkling, enn de som handler om kjønn. For eksempel er aldri dyre-analogiene langt unna. «Det er kua som kalver og ikke oksen, uansett hva oksen måtte føle seg som», fastslo Jenny Klinge (Sp) i Nettavisen for ikke så lenge siden. Det er jo sant, men løser ikke problemet for mennesker som føler seg som noe midt i mellom.
Denne uken fulgte psykologistudent Adam Njå (24) opp dyresporet da han i en teksten «Menn i dameland» på NRK Ytring underbygget unge menns iboende uregjerlighet og antiskole-tilbøyeligheter med å vise til hvor vanskelig det er å ri inn unge hingster.
Det er muligens et forførende retorisk grep, men overser noen detaljer. For eksempel menneskenes overlegne evne til å tenke, sosialisere, lære og endre seg, både over tid og gitt ulike sosiokulturelle sammenhenger.
Taperkjønnet?
Med desillusjonerte utsagn som «Mannen er blitt den primitive og banale, mens kvinnen er blitt den ideelle sosialdemokratiske borger», har Njå greid å skape en god del begeistring i sosiale medier (i tillegg til de forutsigbare motinnleggene, selvfølgelig). Og et ungt menneske som åpent og modig setter fingeren på noe tabubelagt som mange kjenner seg igjen i, er det utvilsomt noe bra med.
Til grunn for mange av hurraropene ligger ideen om at gutter og menn i økende grad er tapere i et samfunn der feminine verdier står høyere i kurs enn maskuline. Dette har vært en populær fortelling de siste tiårene, og gjentas av Njå som blant annet mener vi har et «feminisert skolesystem» som «systematisk diskriminerer gutter».
Et viktig bevis på dette skal være at gutter i større grad enn jenter dropper ut av videregående skole. I utdannelsespolitikken er dropout fra skolen i tillegg blitt roten til alt ondt, og frafall tolkes ofte langt på vei som et gutteproblem. Dette er i beste fall upresist.
Ifølge SSB var det 19 prosent frafall i videregående skole i 2022, frafall definert som ikke fullført videregående skole i løpet av fem eller seks år på henholdsvis studiespesialiserende og yrkesfag. Blant menn var frafallsprosenten 23, blant kvinner 15. Forskjell ja, men hverken astronomisk eller egnet til å entydig bevise skader etter urettferdig femidominans gjennom skoleløpet.
På yrkesfag, der frafallsprosenten er høyest, er kjønnsforskjellen enda mindre. Guttene har litt over 30 prosent frafall, jentene litt under 30 prosent. Hvordan kan slike tall skyldes et utdannelsessystem skreddersydd for «jentete» egenskaper?
Svartmaling
Artikkelen «Svartmaling av gutter» i Sosiologisk tidsskrift (2018) viser til en større studie fra 2009 som konkluderer at det ikke er mulig å påvise at lærernes kjønn påvirker elevenes prestasjoner. Studier viser derimot at skoler med jevnt bra resultater og små kjønnsforskjeller, er preget av god pedagogikk og didaktikk.
Guttetaper-myten blir tilbakevist på flere punkter. Blant annet går det bedre med gutter som faller ut av videregående, enn med jenter. Etter fem år har guttene i langt større grad enn jentene landet en heltidsjobb for eksempel. Generelt får også menn bedre «betalt» for utdannelse, hvilket innebærer at de har betydelig større sjanse for å få en godt betalt jobb til tross for lav utdannelse, enn kvinner har. Kvinner satser mer på utdannelse, fordi de er nødt.
Det er ikke engang sant at arbeidslivet ikke lenger trenger ufaglærte. Ifølge NHOs kompetansebarometer for 2023, etterspør medlemsbedriftene flere med kun ungdomsskoleutdannelse, enn folk med doktorgrad. Historien om det enorme behovet for spisskompetanse overalt i norsk arbeidsliv, er i beste fall bare halvsann.
En rapport utarbeidet av forskningssenteret Norce fra 2021, viser at 110.000 unge under 30 år (10, 7 prosent) står utenfor arbeid, opplæring og utdannelse (NEET). Blant disse er det like mange kvinner som menn. I gruppen 25–29 er antallet kvinner størst, noe som tilskrives barnefødsler.
Blant unge mødre under 30 år i Norge er det likevel kun 17 prosent som er NEET, mot nesten 50 prosent på tvers av Oecd-landene. Dette forklares med barnehagedekning og aksept for at småbarnsmødre jobber. I tillegg kommer antagelig et generelt godt arbeidsmarked. Så heller ikke i NEET-tallene finner vi symptomer på en guttekrise.
En kjønnet vinkel på problemene kan tilsløre andre faktorer som rammer på tvers av kjønn, som sosiale forhold, klasse, etnisk bakgrunn og så videre. Letingen etter «gutteforklaringer» kan også skygge over det som eventuelt måtte være spesifikt jenters problem. Kjønnskategorien er lett å telle, men betydningen må ikke overdrives.
«Gutter er gutter»
Guttene «blir bedt om å sitte stille og mislikt av lærere når de er rampete», skriver Njå. Ja. Det har aldri vært sånn at menn (eller kvinner) har kommet seg til topps hverken i skolen eller i akademia ved å slåss eller brøle, eller at skolen var mye mer «guttevennlig» før. Om noe så er det vel større aksept for lek, mangfold, utetimer og aktive læringsmetoder i skolen nå, enn det var da Alexander Kiellands lille Marius skulle lære latinske verb (1883), eller Bjørneboes Jonas balet med dysleksien sin (1955).
I moderne, fredelige samfunn er det ikke akseptert å skremme folk til underordning ved å direkte eller indirekte true med sin fysiske overlegenhet. Blant voksne har dette vært en maktstrategi i stor grad forbeholdt menn, og kanskje noen savner mulighetene det ga. Mandighet må finne utløp på andre måter.
Njås tekst er sterkest når han snakker på vegne av seg selv, uten å servere samfunnsdiagnoser og bombastiske årsaksanalyser. For det er liten tvil om at mannsrollen er endret. Selv om klasserommet aldri har vært en arena for slåsskamper, så fant de jo ofte sted i skolegården.
Rommet for hva man kunne se gjennom fingrene med, med henvisning til «guttenaturen», var større. «Gutter er gutter», ble det sagt før. Og kanskje er det blitt for trangt her.
Njå har en følelse av at det å være mann er «noe dårlig». Det setter han ord på, og etter responsen å dømme er det mange som kjenner seg igjen. Det høres ut som begynnelsen på en viktig samtale. Forhåpentlig en som ikke dundrer i vei med lettvinte femiskole- og vaginalstatforklaringer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.