Ingen andre partier legger landsmøtet sitt til et så utilgjengelig sted som Loen. Ingen andre partier hører mer hjemme nettopp der enn Senterpartiet.
Likevel er underlig nok «sentrum» et av de ordene som vil brukes aller mest på Sp-landsmøtet som åpnes av partileder Liv Signe Navarsete i formiddag. Det vil bli snakket om «sentrumspartiet», «sentrumspolitikk», «sentrumsprofil» og «sentrumsverdier».
«Periferi» ville passet bedre. Ikke fordi landsmøtet er lagt på et sted som krever at de fleste delegatene busser i timevis eller flys inn med propellfly og deretter kjører en time i bil. Men fordi både Sp og partiets velgere befinner seg nettopp der. I periferien. Og ikke bare geografisk.
Senterpartiet befinner seg svært langt unna sentrum i norsk politikk i de områdene som er viktigste for partiet. Den store velgerundersøkelsen fra stortingsvalget 2009 viser det med all tydelighet hvor Sp og partiets velgere ligger i det politiske landskapet.
Undersøkelsen kartlegger hvor nasjonalt eller globalt orientert velgerne er ved å stille spørsmål om EU-medlemskap, om viktigheten av internasjonale avtaler, om vi bør satse på et mer internasjonalt orientert samfunn og om globalisering er nødvendig for økonomisk vekst. Indeksen viser at Sp-velgerne er de mest nasjonalt orienterte. Sp slår Kristelig Folkeparti, som har de nest mest nasjonalt orienterte velgerne, med god margin. Sp-velgerne sier ikke bare nei til Brussel. De sier nei til verden.
I helgen skal partiet vedta det partiprogrammet i Norge der ordet «nasjonalstat» brukes flittigst. Noe av debatten på landsmøtet vil handle om hvor langt partiet skal gå i kravene om at Norge skal lukke seg inne fra verden. Skal det kreves folkeavstemning om EØS-avtalen? Skal Schengen-avtalen sies opp? Skal arbeidsinnvandringen stoppes?
Senterpartiet er solid plassert i det politiske landskapet. I et vanskelig tilgjengelig og ganske isolert dalsøkk
Velgerundersøkelsen plasserer velgerne også langs en sentrum-periferi-skala. Det er spørsmål om hvorvidt myndighetene tar for mye hensyn til utkantene, om flere statlige virksomheter bør flyttes til distriktene, om politikere og byråkrater i Oslo forstår for lite av det som skjer i bygdene og om storbyene bør få beholde mer av skatteinntektene sine. Sp-velgerne slår omtrent så langt ut de kan i periferi-retning på indeksen. De slår KrF-velgerne, som også her er nummer to, enda mer enn i dyrkingen av det nasjonale.
Senterpartiet er solid plassert i det politiske landskapet. I et vanskelig tilgjengelig og ganske isolert dalsøkk. Svært langt unna det politiske sentrum.
Sp-velgerne er mer mot både verden og Oslo enn noen andre partiers velgere. Politikken viser også hvor langt partiet ligger fra et politisk sentrum. Ingen krever mer til bøndene og høyere tollvern for landbruket. Ingen er mer for ulønnsomme broer og veier i distriktene. Ingen er sterkere forsvarere av dagens kommunestruktur. Ingen kjemper like innbitt mot endringer i sykehusstruktur.
Velgerne vet hva de får hvis de stemmer Sp. Hele 84 prosent av alle velgere i 2009 mente at Sp hadde den beste distriktspolitikken. Problemet for Sp er at bare fem prosent mente distriktspolitikk var den viktigste saken i valget. Også de fleste som bor i distriktene, mener andre saker er viktigere. Men distriktspolitikk er det eneste feltet der Sp scoret høyt. Når partiet på målingene i det siste har snust på sperregrensen, viser det at partiet ikke har klart å overbevise velgerne om at det har mer å by på enn nasjonalromantikk og distriktsnostalgi.
I påsken ga samferdselsminister Marit Arnstad sin tilslutning på Twitter til en melding som endte med «fuck Oslo». Meldingen bør nok leses som et uttrykk for at Arnstad var glad for å ha ferie og være hjemme på Skatval, ikke som partiets nye slagord for valgkampen.
Likevel - Sp skal lete lenge for å finne et slagord som bedre oppsummerer partiets sjel.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg @kjetilba på Twitter
LES OGSÅ:
<b>Toppe mener Borten Moe har lammet Sp</b>
<b>Senterpartiet vil redusere levekårsforskjeller</b>
Senterpartiet vil ta opp kampen mot Schengen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.