OECD, en tenketank for industrilandene, overleverte igår sine anbefalinger for norsk økonomi til finansminister Sigbjørn Johnsen.

Som vanlig når det er snakk om norsk økonomi, blir det en god del skryt. Men om det norske skattesystemet, som i ekstrem grad favoriserer investeringer i egen bolig, har ikke organisasjonens økonomer så mye pent å si. De har derfor fått Finansdepartementet til å regne på saken. Resultatet er tankevekkende.

Den som putter sparepengene sine i banken, risikerer ikke bare å sitte igjen med null i avkastning etter at prisstigningen er trukket fra. Den effektive skattesatsen kan, slik inflasjonen og renten har vært de siste årene, komme opp i 113 prosent, viser Finansdepartementets utregninger, som gjengis i OECDs rapport.

Boligeiere, derimot, slipper unna nesten skattefritt. De må bare betale 14 prosent.

Grunnen til at det er slik, er formuesskatten. Staten og kommunene forsyner seg tilsammen med 1,1 prosent av innestående på bankkontoen eller aksjeformuen hvert år, uansett hvor mager avkastningen har vært.

Uten formuesskatt ville skattebyrden falt fra over hundre til 56 prosent.

Organisasjonen tror den norske kapitalbeskatningen blant annet kan bidra til å forklare hvorfor det i 2010 bli investert mindre i næringsvirksomhet i Norge enn i kriselandet Hellas, dersom en ser bort fra investeringene i oljesektoren.

Formuesskatten byr også på store utfordringer for bedriftseiere som enten er nødt til å selge aksjer eller ta ut utbytte for å betale skatt.

Til tross for formuesskattens skadevirkninger tviholder rødgrønne politikere på den fordi den sørger for å omfordele penger fra de med høy til dem med lav eller ingen formue.

I regjeringens evaluering av skattereformen fra ifjor står det fint lite om skadevirkningene av skatten, men desto mer om hvor effektiv den er til å omfordele fra de velstående til de mindre velstående.

– Dette er et vanskelig spørsmål fordi det innebærer en avveining mellom effektivitet og omfordeling, sa finansminister Johnsen da han fikk overlevert rapporten igår.

Men slik er det ikke nødvendigvis, ifølge OECD.

Flere land som ikke har formuesskatt, har skattesystemer som virker mer omfordelende enn det norske. En avvikling av formuesskatten vil føre til større arbeidsdeltagelse, høyere vekst og dermed høyere lønninger, tror OECD. Det vil alle arbeidstagere tjene på.

Dessuten foreslår organisasjonen at en avvikling av formuesskatten bør ledsages av økt boligbeskatning. Selv om det vil gjøre det dyrere å finansiere egen bolig, vil det gjøre det relativt sett gunstigere å leie. Siden de som leier bolig, typisk ikke har store formuer, vil det gi redusert ulikhet.

Organisasjonen peker også på muligheten for å skjerpe avgiften på arv og gaver samtidig som det innføres et generelt minstefradrag for kapitalinntekter.

Av OECD-landene er det nå bare Sveits og Luxembourg som har større inntekter fra beskatning av formue enn Norge. For begge disse landene gir det en viss mening, siden formuende personer tydeligvis liker å bosette seg der.

I Norge er resultatet så langt blitt et overopphetet boligmarked og et næringsliv som flagger ut fordi norske eiere diskrimineres over skatteseddelen.

Det mest deprimerende er at det sannsynligvis er helt unødvendig, selv når målet er små forskjeller mellom fattig og rik.

Bård Bjerkholt er kommentator i Dagens Næringsliv.

Les også: OECD: - Fjern dokumentavgiften


Her er skattehullet få kjenner til


- Det er skattefradrag for å låne penger til sydenturer

- De hadde blitt drept av formuesskatten

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.