–Jeg mener plug in-hybridene bør ha minst de avgiftslettelsene de har i dag, og helst bedre. De gir mindre utslipp enn de tradisjonelle diesel- og bensinbilene, og minsker utslipp i tettsteder og byer betydelig. Da må de koste det samme eller helst mindre enn de tradisjonelle bilene for å kunne konkurrere, sier Inge Møller, som er seniorrådgiver i Eidsiva Energi.

I mandagens DN gikk daglig leder for Agder Bilsenter, Tobias Tangen, ut mot avgiftspolitikken som gjør at ladbare hybrider har mange avgiftsfordeler. Han fryktet et prisras for bruktbiler med konvensjonelle motorer.

Les også: Advarer mot «hybrid­bombe» dn+ (krever innlogging)

Plug in-pionerer

Energiselskapet Eidsiva har hatt ladbare hybrider siden 2009, da selskapet fikk bygd om en standard Toyota Prius til ladbar hybrid, og er blant dem med lengst erfaring på slike biler i Norge.

– Dette var den første plug in hybrid-bilen i Norge. Den er kjørt hardt i 80.000 kilometer. Vår «hjemmelagde» plug in Prius har gått til cirka 0,4 liter per mil i snitt. Ikke dårlig for en bensindrevet bil, men heller ingen revolusjon, opplyser Møller.

Fagsjef Hallstein Havåg i Bellona.
Fagsjef Hallstein Havåg i Bellona. (Foto: Mikaela Berg)
Etter den tid har selskapet hatt en lang rekke ladbare hybrider av ulike merker i sin bilstall, der bilene daglig blir kjørt av forskjellige sjåfører. Hvordan forbruket for bilene blir, er avhengig av hvem som kjører dem, og ikke minst at bilene lades.

– Forbruket er som forventet. Litt under tilsvarende for diesel- eller bensinutgaver av samme biltype, men ikke mye under. Ønskemålet må være plug in-hybrider der batteripakken og ladekapasitet er større og bensinmotoren mindre. Det vil snu bildet slik at det er elmotoren som er hoveddrivkilde, mens bensinmotoren er hjelp ved akselerasjon eller reservekilde når det er tomt for strøm, sier Møller.

Ønsker større batterier

Her får Møller støtte fra Bellona, og fagsjef Hallstein Havåg, som generelt er skeptiske til ladbare hybrider fordi gapet mellom de oppgitte utslippstallene som danner avgiftsgrunnlaget, og faktiske utslipp, er for stort.

– Problemet er at mange slike biler har latterlig store forbrenningsmotorer og en liten batteripakke som gjør at du mister hele klimaeffekten. Vi må ha avgifter som tar hensyn til faktiske utslipp, så norske myndigheter må ta ansvar og utforme et typegodkjenningssystem som passer for norske forhold, sier Havåg.

– Jeg setter min lit til videreutvikling av ladbare hybrider. Denne teknologien har sin plass i det store bildet, og i distrikts-Norge med store avstander er dette et langt bedre alternativ enn diesel. Det er kanskje ikke perfekt, men det er et skritt nærmere, sier Møller.


Les også: Snart må halvparten av oss lade bilene våre


Blir dette BMWs neste bestselger?

 

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.