Statslederne i EU møtes mandag til nok et toppmøte om den europeiske gjeldskrisen. Og nok en gang stilles den egentlige agendaen i skyggen av langt mer akutte problemer.

Møtet, som startet klokken 15.00 i Brussel i ettermiddag, handler først og fremst om å få på plass regelverket om strammere budsjettdisiplin i medlemslandene, den såkalte finanspakten. På forhånd er det likevel Hellas og de andre gjeldstyngede nasjonene som stjeler mesteparten av oppmerksomheten:

* Hellas og Tyskland krangler om et tysk forslag om at en egen budsjettkommisær skal kunne overstyre medlemslandenes skatte- og kostnadspolitikk

* Hellas har fremdeles ikke kommet frem til en endelig løsning med de private kreditorene om frivillig ettergivelse av landets statsgjeld

* Frykten for at Portugal lider samme skjebne som Hellas øker kraftig i markedet

* Rentene på PIIGS-landene stiger igjen etter kraftig lettelse de siste månedene. Italienske tiårslån er igjen over seks prosent

Angriper tysk forslag
I helgen omtalte Financial Times et tysk dokument der landet foreslår at EU oppretter en egen budsjettkommisær som skal ha anledning til å legge ned veto mot greske politikeres budsjettprioriteringer.

Hellas' finansminister Evangelos Venizelos angriper forslaget i dagens utgave av FT. Ifølge avisen mener en sint Venizelos at forslaget tvinger landet hans til å velge mellom «finansiell assistanse» og «nasjonal verdighet».

Han mener dessuten at forslaget «ignorerer noen viktige historiske lærdommer» og at det uansett ligger nok kontrollmekanismer i de eksisterende låneavtalene mellom Hellas og EU/IMF.

«Nein! Nein! Nein!»
Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets mener det tyske forslaget kan oppfattes som en inngripen i Hellas' suverenitet.

- Selv om dette kan virke rimelig sett fra de offisielle kreditorenes perspektiv, oppleves dette for grekerne som tap av suverenitet, kanskje til og med som okkupasjon. Hellas var jo - som Norge - i sin tid okkupert av Tyskland, minner Mork om i morgenrapporten fra Handelsbanken Capital Markets mandag.

Forsiden i den greske tabloidavisen Ta Nea oppsummerer i dag det Hellas' statsminister Lucas Papademos angivelig kommer til å si om forslaget på dagens toppmøte: «Nein! Nein! Nein!».

I tillegg til forslaget om en budsjettkommisær, skal Papademos også ha fått mandat fra de andre greske partilederne til å si nei til kravet om å kutte den 13. og 14. månedslønnen, som hvert år blir utbetalt som en automatisk bonus til ansatte i privat sektor. Dessuten vil han si nei til kravet om å kutte i minstelønnen.

Venter på gjeldsavtale
Foreløpig er det imidlertid usikkert om Papademos har med seg en endelig avtale med private kreditorer om frivillig ettergivelse av gresk statsgjeld. Ifølge rapporter fra Aten i helgen skal partene være veldig nær en løsning der private kreditorer, som har fordringer på Hellas på rundt 200 milliarder euro, er villige til å ettergi i overkant av 70 prosent av gjelden.

Ettergivelsen skjer ved at eksisterende lån byttes til lån med lengre løpetider. De siste ukene har diskusjonen stort sett dreid seg om hvilken kupongrente de nye obligasjonene skal ha. Hellas har med støtte fra EU krevd at renten må under fire prosent. Ifølge Bloomberg News skal partene nå være enige om en rente på 3,6 prosent.

Kraftig renteoppgang
I markedet rettes oppmerksomheten i tillegg mot flere av de andre såkalte PIIGS-landene mandag. Rentene på portugisisk statsgjeld fortsetter oppgangen mandag, mens både spanske og italienske renter snur opp etter en kraftig lettelse i forrige uke.

Markedet sender renten på tiårige portugisiske statsobligasjoner opp med mer enn 1,8 prosentpoeng til over 17 prosent mandag ettermiddag. Investorene frykter at Portugal i likhet med Hellas blir nødt til å be private investorer om å ettergi deler av statsgjelden. Prisen på forsikring mot mislighold av gresk statsgjeld stiger til sitt høyeste nivå noensinne.

Forskjellen mellom den tyske og den portugisiske tiåringen stiger til over 1500 basispunkter mandag, det høyeste som noensinne er registrert. Siden tysk statsgjeld blir oppfattet som noe av det tryggeste man kan investere i, blir gjerne differansen mellom tysk statsgjeld og et annet lands statsgjeld brukt som en indikator for frykten i markedet.

Les mer: Frykter Portugal blir «det andre Hellas»

Også Italia opplever at renten på tiårige statsrenter stiger igjen etter at den falt under seks prosent torsdag. En auksjon av tiårige statsobligasjoner endte tidligere på dagen med en rente på 6,08 prosent. Dette er betydelig lavere enn tilsvarende auksjon i desember ifjor da renten var på 6,98 prosent, men likevel over nivået som blir regnet som bærekraftig på lengre sikt.

Renten på spansk statsgjeld stiger også mandag. Tiåringen handles med en rente på 4,86 prosent, opp 0,15 prosentpoeng fra fredagens handel.

Les mer:

Fortsatt kritisk høy rente for Italia

Bedring for Europas krisebarometer

Dr. Doom tror eurosonen kollapser (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.