Rådet i Den europeiske sentralbanken presenterte torsdag nye tiltak for å demme opp for gjeldskrisen i eurosonen.
- Økt tilgang til likviditet
ECB har besluttet at europeiske banker får låne euro fra sentralbanken i tre år, opplyser sentralbanksjef Mario Draghi på pressekonferansen etter sentralbankens rentemøte torsdag. Det er ubegrensede rammer for denne låneordningen. Det betyr at bankene får låne så mye som de klarer å stille sikkerhet for.
Sentralbanken letter samtidig på kravene for verdipapirer som kan stilles som sikkerhet for slike lån i sentralbanken.
- Disse tiltakene burde sikre økt tilgang til likviditet for banksektoren og gjøre det lettere for eurosonens pengemarked å fungere, sier Mario Draghi under pressekonferansen.
Den første tildelingen av de treårige lånene vil bli gjort 21. desember i år og vil erstatte ettårslånene som ble innført i forbindelse med rentemøtet i oktober i år. Rentene på lånene betales når lånene forfaller til betaling. Det vil også være mulig å avslutte låneforholdet før tre år er gått, opplyste Draghi.
Sentralbanken gjør også endringer i likviditetsstyringen for å lette forholdene i pengemarkedet, opplyser Draghi. Sentralbanken blant annet reservekravet til bankene fra to til én prosent.
Dette vil frigjøre sikkerhet og støtte aktiuviteten i pengemarkedet. Som en konsekvens av politikken ved full tildeling i refinansieringsoperasjonene og måten bankene bruker denne muligheten på er det ikke i like stor grad behov for reservekravene som under normale markedsforhold for å styre forholdene i pengemarkedet, sier Draghi.
Negativ markedsreaksjon
ECB besluttet som ventet å kutte styringsrenten med 25 basispunkter til 1,0 prosent. Det var mye større forventninger knyttet til Draghis pressekonferanse og hvilke nye tiltak som ville komme fra ECB.
Les også: ECB kutter renten
Markedsreaksjonene tyder imidlertid på at tiltakene ikke alene maktet å gjenreise tilliten. Europeiske børser, som har holdt seg i pluss hele dagen, faller tilbake. Klokken 15.20, når Draghi har snakket i nesten én time, er Oslo Børs ned 0,3 prosent, mens store markedsplasser i Europa faller enda mer. Frankfurt og Paris er for eksempel ned omtrent 1,5 prosent.
- Markedet gikk kraftig tilbake, og jeg mener at det er drevet av at de ikke snakker om programmer for å kjøpe tilbake statsobligasjoner. Det var nok kanskje forventninger til akkurat det, siden markedene faller tilbake i fravær av akkurat den nyheten, kommenterer aksjestrateg Erik Roland i Nordea overfor DN.no.
- Posisjonering for morgendagen
Det knyttes spesielt høye forventninger til fredagens EU-toppmøte, der Tyskland og Frankrike skal presentere sitt forslag til en ny EU-traktat. Forbundskansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy er enige om å innføre mye strengere budsjettdisiplin i eurosonen, med muligheter for både sentral overvåkning og straffetiltak.
Roland peker på torsdagens rentemøte på mange måter bare er første akt.
- Det bølger mye frem og tilbake i markedet. Det er mye som skal fordøyes, og posisjoner som skal justeres i forkant av EU-toppmøtet i morgen. Man kan bli litt rådvill og ikke vite helt hva man skal gripe tak i. Markedsbevegelsene er ikke bare drevet av rentemøtet i ECB. Det er også posisjonering i forhold til morgendagen, sier han.
Les mer:
<b>Europeiske banker kaster seg over billige kriselån</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.