Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Arbeidsliv

Pappaperm minsker sannsynligheten for å bli leder

Både mødre og fedre kan rammes av en «negativ karrierespiral», ifølge forsker Selma Therese Lyng.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Jo mer familien tjener, desto større sjanse er det for at far tar kort pappaperm og mor ofrer karrieren, skrev Dagens Næringsliv fredag.

En av hovedforklaringene menn gir til at de tar lite permisjon er at de ikke kan bli borte lenge fra jobben av hensyn til karrieren.

En studie gjort av forskerne Selma Therese Lyng ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslomet og Sigtona Halrynjo ved Institutt for samfunnsforskning viser at pappapermens lengde påvirker karriereløpet for fedre i eliteprofesjoner.

– Selv kort permisjon reduserer sannsynligheten for å bli toppleder blant disse fedrene, sier Lyng.

  • Eliteutdannede tobarnsfedre som tok tre måneders permisjon per barn hadde kun 6 prosents sjanse for å være toppleder ved 41-årsalderen, som var snittalderen for toppledere i utvalget på 1309 menn.
  • En mann som ikke tok pappaperm i det hele hadde 34 prosents sjanse for å være toppleder ved samme alder.

Halrynjo og Lyngs datamateriale består av en spørreundersøkelse blant norske 3924 eliteutdannede kvinner og menn (siviløkonomer, jurister og sivilingeniører) og 38 kvalitative intervjuer med småbarnsforeldre med erfaring fra arbeidsintensive karrierejobber.

Noen fedre tør rett og slett ikke ta sjansen på å ta full pappapermisjon.

I karrierejobber kan det å avstå fra å benytte seg av den lovfestede retten til permisjon bli en symbolsk markør for dedikasjon til jobb og karriere, sier Lyng.

Fedrepermisjon i karriereyrker

Sigtona Halrynjo og Selma Therese Lyng har blant annet studert fedrepermisjon i eliteprofesjoner.

I en artikkel publisert i 2013 viser kvantitative analyser en negativ sammenheng mellom permisjonsuttak og karriererealisering blant mannlige jurister, siviløkonomer og sivilingeniører med like sterke karrierepreferanser, høyt utdannede partnere og likestilte arbeids- og familieidealer.

Forskerne kan ikke utelukke at fedrene som ikke har tatt permisjon kan være mer ambisiøse enn dem som har tatt permisjon. De ser også at permisjon og motivasjon kan spille sammen og forsterke hverandre.

Forskerne har brukt logistisk regresjonsanalyse for å undersøke sammenhengen mellom fedres permisjon og karrieresjanser, og det er spørreskjemaene fra 1309 menn som er lagt til grunn.

Vis mer

Rammer også menn

Ifølge Lyng kan menn som tar lengre permisjon enn det som er vanlig rammes av de samme mekanismene som kvinner gjør.

– Noe av den negative karrierespiralen som mødre oftest gjennomgår handler om kjønnede forventninger, at man tenker at kvinner mister sin karrierededikasjon når de får barn og at det er mødre som tar mesteparten av permisjonen og omsorgsansvaret etterpå. Men menn som tar lengre permisjon og mer ansvar på hjemmebane enn det som er vanlig for fedre i disse bransjene, kan også oppleve den samme negative karrierespiralen, sier Lyng.

Pappaperm

  • Norsk likestillingspolitikk hviler på synet om at likestilling i hjemmet og fordeling av permisjon når barna er små, er helt avgjørende for at både menn og kvinner kan gjøre karriere og kan bli ledere.

  • Foreldrepermisjon gir mødre og fedre betalt permisjon for å være hjemme etter fødselen.

  • Ordningen koster staten rundt 21 milliarder kroner i året.

  • I dag er foreldrepermisjonen 49 uker med 100 prosent inntekt, eller 59 uker med 80 prosent inntekt.

  • Foreldrepengeperioden består av fedrekvoten på ti uker, mødrekvoten på ti uker (pluss tre uker før fødsel) og fellesperioden på 26 uker (eller 36 uker med 80 prosent inntekt).
  • Hvis far ikke benytter seg av sine uker, mister familien denne delen av permisjonen.
  • Regjeringen foreslår at foreldrepermisjonen skal deles i tre like deler og at fedrekvoten skal øke til 15 uker.

Kilde: Nav, NTB, Core, Barne- og likestillingsdepartementet

Vis mer

Kjønnsdelt arbeidsliv

  • DN ser nærmere på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, der det fortsatt er flest menn i toppstillinger og flest kvinner som jobber deltid.
  • NHO-sjef Kristin Skogen Lund, statsminister Erna Solberg og en rekke økonomer er alvorlig bekymret for at kvinner jobber for mye deltid sammenlignet med menn.
  • De påpeker at samfunnet er helt avhengig av en høyere yrkesdeltagelse hvis velferdsstaten skal opprettholdes.
  • Ifølge Statistisk sentralbyrå jobber 36,8 prosent av alle yrkesaktive kvinner deltid, mot 12,5 prosent av alle yrkesaktive menn.
  • En av utfordringene for likestillingen i yrkeslivet og på hjemmebane er at foreldrepermisjonen fordeles ulikt mellom kjønn og inntektsgrupper.
  • 23 prosent av alle fedre som hadde rett til kvote ikke tok ut hele permisjonen, ifølge en oversikt fra Core, Senter for likestillingsforskning.
Vis mer

Går fra a til b-laget

I sin doktoravhandling fra 2017 har Lyng undersøkt mekanismene som bidrar til at det ofte er far som fortsetter satsingen på karriere, mens mor trapper ned eller finner en mindre krevende jobb når paret får barn.

– Foreldrepermisjonen er delt svært skjevt mellom kjønnene, og det gjør at selv par som er opptatt av likestilling starter foreldreskapet med opptil ett års kjønnstradisjonell arbeidsdeling. Samtidig opplever mange kvinner at det å få barn endrer deres posisjon på arbeidsplassen, sier Lyng.

Selv kvinner som oppfattes som svært dedikerte og lovende gjennomgår en «mødregjøringsprosess» på jobb, som innebærer at de i praksis går fra a-laget til b-laget. For mor kan endringene slå inn allerede når hun forteller at hun gravid, fordi det oppfattes som et signal på at hun kommer til å være borte fra jobben en stund, forklarer forskeren.

– Selv om det ikke sies, merker man at man blir møtt med litt mindre interesse fra både kolleger og overordnede. Det kan være tøffere å komme med på de viktige prosjektene, pulten tømmes for oppdrag og man opplever at man sakker akterut på jobb, sier Lyng.

Dette påvirker både jobb og familielivet.

- Når mors karrieremuligheter er blitt mer usikre, og både mor og far opplever at det å kombinere to karrierer med omsorgsansvar innebærer å hele tiden bevege seg på grensen for hva som er godt nok både hjemme og på jobb, kan det å prioritere fars karriere oppleves som det mest praktisk og økonomisk rasjonelle og den beste løsningen for hele familien, sier Lyng.

Rammer kvinner hardest

Konsekvensene av mekanismene Lyng beskriver er oftest større for kvinnene, ettersom de har de lengste permisjonene, men de er også tydelige for menn.

Lyng har intervjuet mødre, fedre og ledere i konkurranseintensive bransjer, i advokat- og konsulentselskaper. Dette er bransjer der man konkurrerer intenst mot andre, både internt og eksternt, når det gjelder opprykk og videre karrieremuligheter.

– I denne typen jobber blir du vurdert ikke bare på det du har oppnådd, men også hva det er antatt at du kan levere i fremtiden. Du må hele tiden levere det som kreves, og litt til, og dine prestasjoner blir målt mot hva andre leverer. I tillegg er motivasjonen avhengig av hvordan man vurderer egne karrieremuligheter. Å sakke akterut svekker motivasjonen for å mobilisere det som kreves for å koble seg på igjen etter permisjonen, og reetablere seg som «uerstattelig A-lagsmedlem». Dermed får det å ta permisjon også avledede karrierekonsekvenser, sier Lyng.(Vilkår)

I finansbransjen gir pappapermisjon karrierestopp og utfrysning. Les om meglerne som bytter fedrekvote i bonus og jobber hvis de er hjemme.
Selma Therese Lyng Arbeidsforskningsinstituttet Likestilling foreldrepermisjon Sigtona Halrynjo Arbeidsliv
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.