Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt har i helgen lansert det norske oljefondet som bidragsyter til det europeiske krisefondet. Men som DN.no skrev i vinter har oljefondet allerede investert betydelige midler i fondet.

Da EUs krisefond EFSF i januar i år hentet inn fem milliarder euro gjennom å utstede obligasjoner med toppratingen AAA, var Statens pensjonsfond utland, som oljefondet offisielt heter, en av deltagerne i emisjonen.

Les: Oljefondet kastet seg over europeisk krisegjeld

Var med fra starten
Etter toppmøtet i helgen skal europeiske ledere ha blitt enige om å øke størrelsen på krisefondet EFSF ytterligere. Nå leter de etter mulige bidragsytere, ifølge Reinfeldt.

- Både det norske oljefondet og kinesiske penger er interessante i en diskusjon om hvem som har ressurser å tilby i Europas gjeldskrise, sier Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt til Aftenposten.

Men allerede da fondet gjennomførte en emisjon på fem milliarder euro i obligasjoner med trippel A-rating i januar i år var oljefondet med.

- Vi er positive til dette initiativet. Det er en god konstruksjon og jeg kan avsløre at vi var en betydelig deltaker da utstedelsen fant sted. Det gir en indikasjon på hvordan vi ser på denne konstruksjonen, sa oljefondets nestsjef Trond Grande til nyhetsbyrået Bloomberg News den gangen.

38 prosent til Asia
Og det var ikke bare det norske oljefondet som likte den nye kriselånskonstruksjonen. Auksjonen i januar var ni ganger overtegnet. 38 prosent av papirene havnet hos asiatiske investorer.

De femårige obligasjonen fikk en rente på 2,89 prosent eller 0,57 prosentpoeng høyere enn tysk statsgjeld med samme løpetid. Obligasjonslånet er utstedt med en garanti fra eurosonens medlemsland. Nestleder Trond Grande mener obligasjonene derfor er mer attraktive enn ordinære statsobligasjoner.

- Problemet med statsgjeld er at man ikke har en spesifikk sikkerhet. Det er verdiskapningen i nasjonen, veksten og den strukturelle balansen i nasjonene som vil avgjøre om det er god eller dårlig kredittrisiko. En konstruksjon som støttes av flere slik EFSF blir gir lavere risiko, sa Grande til Bloomberg i vinter.

Kan låne ut mer
I dag sier kommunikasjonsdirektør Øystein Sjølie i Norges Bank at oljefondet kan komme til å låne ut mer penger til krisefondet.

- Vi har investert i dette fondet, og vi vil vurdere det på nytt ut fra vanlige kriterier som forventet risiko og avkastning, sier Sjølie i til NTB.

Finansminister Sigbjørn Johnsen er også åpen for at Norge kan bidra ytterligere til krisefondet.

- Dersom det kommer en forespørsel, vil vi håndtere detn nøye og grundig, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Han opplyser til nyhetsbyrået at kjøp av verdipapirer i krisefondet er innefor "de overordnede retningslinjene som departementet har gitt Norges Bank Investment Management".

Driver ikke veldedighet
Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets tror oljefondet uansett kommer til å bruke helt ordinære krav til investeringen.

- Når man skal vurdere om det er en riktig eller feil om oljefondet skal gjøre dette, så er det overordnede at fondet ikke driver noen veldedighet. De gjør den investeringen hvis de synes den er god og riktig, ikke for å hjelpe EU-landene.

Han peker på at fondet har en trippel A-vurdering fra de store ratingbyråene.

- Hvis det er slik at noen mener at det å kjøpe fra EFSF er et høyrisikospill, så kan man gjerne mene det, men da er man grunnleggende uenig med den trippel A-ratingen som fondet har. Og da går man i klinsj med Fitch og S&P og andre - for da mener man at man har en grunnleggende bedre kredittvurderingsevne enn det de har. Det må man gjerne si, men det har ihvertfall ikke jeg.

Les også:

<b>EU lukter på oljefondet</b>

<b>- Norrmän, håll i slantarna!!!!</b>

<b>- Redd for den store smellen</b>

<b>«Situasjonen i Hellas har tatt verst mulige vending»</b>

<b>- Europa er nå på bedringens vei</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.