I likhet med markedet for øvrige har de mest populære norske aksjefondene fått gjennomgå den siste tiden, og tusenvis av småsparere har sett sparepenger fordufte.
- Aksjefall må regnes med fra tid til annen, finanskrisen fra 2008 har ikke helt sluppet taket i investorer og finanskrisen 2.0 fokuserer på gjeldssituasjonen i en rekke vestlige land, syltynn vekst og vedvarende høy arbeidsledighet, forklarer analytiker Thomas Furuseth i Morningstar.
- Ikke risikofritt
Markedsaktørene er litt i villrede, renteplasseringer gir mager avkastning, aksjeinvestering svinger veldig om dagen.
- Men flertallet har solgt aksjer og kjøpt verdipapirer som blir oppfattet som sikrere, blant annet gull, høykvalitets selskapsobligasjoner og statsobligasjoner, sier Furuseth.
Analytikeren poengterer at man må være forberedt på svingninger i aksjemarkedet.
- Det som kanskje finanskrisen 1.0 og 2.0 har lært mange investorer er at rentefond ikke er en risikofri plassering, men at fondene har varierende grad av rente-, kreditt- og valutarisiko. Det er forøvrig ikke banksp#229 heller, men banksp#229 fremstår som sikreste alternativ, sier Furuseth.
Kilde: Morningstar, endringer i prosent.
Furuseth mener investorer grovt sett kan inndeles i tre grupper:
1. De som rammes av frykten for videre fall og selger:
- Disse kommer ofte til å følge sine egne instinkter. Og atferden kan eventuelt bli forsterket av media, meglere og annet. Denne gruppen følger gjerne tett på markedet. Faren her er at man alltid kommer på etterskudd, altså at man selger sent og kjøper sent. Det betyr i sin tur at man ikke klarer å oppnå avkastningspotensialet, sier Furuseth.
2. De som leter etter mulighetene som oppstår i volatile markeder:
- Altså de som jakter etter billige aksjer og verdipapirer. Faren her er at aksjene fortsetter å falle og at investoren får kalde føtter. Det krever også endel oppmerksomhet, undersøkelser og kunnskap om investeringene for å følge en slik strategi, på samme sett som foregående investortype, sier Furuseth.
3. De passive:
- Denne gruppen sjekker kanskje fondene sine, blir oppgitt, og går frustrert fra skjermen. Det de burde gjøre er å følge en disiplinert spareplan, enten på egenhånd eller av en godt temmet rådgiver. Det vil si at man gjør små og gradvise endringer slik at aksjeandelen ikke går under et forhåndsbestemt nivå ved børsfall, og ikke over et forhåndsbestemt nivå ved børsoppgang. På denne måten vil man være delvis motsyklisk og har større sannsynlighet for å høste aksjemarkedets risikopremie, sier Furuseth.
For den jevne sparer mener han at dette er det enkleste og sannsynligvis det beste alternativet. Alternativt så har den menige nordmann relativt lite aksjer, slik at man bare kan se vekk og ikke gjøre noen ting.
- I aksjemarkedet kan det faktisk være slik at den late investoren oppnår bedre resultater enn den aktive. I tillegg kan det være lurt å gi konen ansvaret for aksjeinvesteringer, da forskning har vist at kvinner oppnår høyere risikojustert avkastning, og noe av grunnen er mindre børshandling og holder mindre flyktige porteføljer, sier Furuseth.
Les også:
- Uendret rente til 2013
Slik sparer du når det er uro i økonomien
- Dessverre er moroa over for denne gangen i boligmarkedet
Slik påvirker krisen din økonomi
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.