- Turbulensen i aksje- og verdipapirmarkedet har ført til at mange lurer på hvordan de ulike investeringene bør foretas, og mulighetene for å organisere seg klokere med tanke på skatt er absolutt til stede, sier partner og advokat Torill Aamelfot i Deloitte.

Som følge av den økonomiske uroen har mange tapt penger på aksjeinvesteringene sine.

- Defor bør de i alle fall forsøke å posisjonere seg best mulig i forhold til skatt. Det er noe lite fokus på hvilke investeringer som skattemessig er gunstig å eie i selskap og hvilke som bør eies på privat hånd, påpeker skatteeksperten.

Smart å flytte investeringer
- Når man foretar en investering, ser man selvfølgelig for seg at den skal gi løpende avkastning eller gevinst, og verdipapirer som kan selges med skattefri gevinst, altså etter fritaksmetoden, investeres ofte i selskap. Men denne typen investering gir ikke skattemessig tapsfradrag, understreker Aamelfot.

Derfor mener Aamelfot at det nå kan være fornuftig å løfte latente tapsinvesteringer over på privat hånd.

- På denne måten kan en få skattefradrag for det latente tapet, sier Aamelfot.

Når verdipapirene derimot er utenfor fritaksmetoden, og derfor ikke kan anvendes skattefritt på selskapets hånd, bør de eies utenfor selskapet, mener Aamelfot.

Avkastningen på verdipapirer utenfor fritaksmetoden som eies i selskap skattes med 48 prosent, mens skatten på de samme papirene privateid er 28 prosent.

- Selskaper reduserer skattepliktig gevinst når de flytter en investering som er utenfor fritaksmetoden med lav verdi ut av investeringsselskapet, sier Aamelfot.

Vanskelig å skille
Det kan ofte være vanskelig å skjelne mellom hvilke investeringer som kan selges skattefritt på selskapets hånd og hvilke som er underlagt fritaksmetoden, mener Aamelfot.

I prospektene sine avgrenser tilretteleggere og forvaltere mot hvilken skattemessig effekt investeringen vil gi. Derfor er det vanskelig å skille mellom en investering i og utenfor fritaksmetoden, påpeker skatteadvokaten.

- Det kan være vanskelig å vite hvor i verden det selskapet man investerer i faktisk er hjemmehørende, og hvilken karakter verdipapiret har. Disse grensedragningene er avgjørende for om verdipapiret er i eller utenfor fritaksmetoden, sier Aamelfot.

Hvis selskapet har falt i verdi mellom 31. desember 2010 og 31.desember 2011, bør man vurdere å foreta en kapitalendring i selskapet slik at formuesverdigrunnlaget flyttes frem til 31.desember 2011, råder Aamelfot.

Spesielt gunstig i arveoppgjør
- I slike perioder som vi opplever nå, hvor mange har lavere skattemessig formuesverdi, er også tidspunktet gunstig for et helt eller delvis generasjonsskifte, sier Aamelfot.

Dette er fordi arveavgiften er direkte knyttet til formuesverdien i investeringsselskapet. Altså blir arveavgiften lavere når formuesverdien er lavere.

- Generasjonsskifte av verdier i selskap kan gi betydelig lavere arveavgift enn om verdiene eies på privat hånd. Dette er viktig å ha i bakhodet når man vurderer om en investering skal foretas i eller utenfor selskap, sier Aamelfot.

Les også:
<b>DnB Nor må dokumentere «beste rente»</b>
<b>Vil stanse strengere boliglån</b>
<b>- Børsen kan falle til 275 poeng</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.