Sentralbanksjef Svein Gjedrem mener at norske banker er blitt for komfortable med sentralbankens ordninger i etterkant av finanskrisen.

- For å stimulere til større aktivitet i pengemarkedet og lavere etterspørsel etter sentralbankreserver bør det bli dyrere for bankene å ha store innskudd i sentralbanken. Vi arbeider derfor med endringer i våre låne- og innskuddsordninger, sa Gjedrem på et foredrag i regi av Center for Montetary Economics (CME) i Oslo mandag.

Setter pengene på bok
Statistikken viser nemlig at de norske bankene har økt innskuddene i sentralbanken betydelig de siste årene.

- At etterspørselen etter innskudd i Norges Bank følger en kontinuerlig stigende kurve er vi ikke særlig godt fornøyd med, sier Gjedrem til DN.no.

Dersom bankene øker innskuddene i Norges Bank, betyr det at de har mindre penger å låne ut til andre banker. Dermed stiger renten i pengemarkedet, som er markedet hvor bankene låner penger av hverandre. Det er dette Gjedrem nå ønsker å gjøre noe med.

- Gjedrem gir uttrykk for at sentralbanken ønsker å få på plass en mekanisme som sørger for at man fordeler likviditeten internt mellom bankene i stedet for at de lener seg på Norges Bank i likviditetsstyringen, sier renteanalytiker Gaute Langeland i Nordea Markets til DN.no.

Markedet bestemmer
Norges Bank setter rentenivået i Norge ved å gjøre endringer i styringsrenten. Det er denne renten som i utgangspunktet danner grunnlaget for hvilken flytende rente du har på boliglånet ditt.

Siden sommeren 2007 har forskjellen mellom styringsrenten og pengemarkedsrenten vært uvanlig høy. Pengemarkedsrenten skal i utgangspunktet følge endringer i styringsrenten, men den påvirkes også av andre faktorer, som for eksempel utviklingen i internasjonale markeder og hvor villige norske banker er til å låne ut penger til hverandre.

På grunn av stor uro i internasjonale markeder har flere av de store bankene her til lands understreket at det er endringer i pengemarkedsrenten, og ikke i styringsrenten, som bestemmer når og hvor mye de endrer sine egne utlånsrenter. For dersom bankenes egne kostnader øker, sender de gjerne regningen videre til lånekundene.

- Vi vil gjerne at det skal være et mer effektivt pengemarked. De rentene som danner seg i pengemarkedet er viktige for folk flest fordi bankenes utlånsrenter og bedriftenes utlånsrenter er knyttet opp mot disse rentene, sier sentralbanksjef Svein Gjedrem.

Les også: Nordmenn på stigende renterus

DN.no/kalkulator:
Sjekk her hvor mye du kan låne
Så mye dyrere blir lånet

For Gjedrem er det viktig at forskjellen mellom styringsrenten og pengemarkedsrenten, den såkalte spreaden, ikke er for stor. Dersom pengemarkedsrenten beveger seg for mye på egenhånd, vil ikke de endringene han gjør i styringsrenten kunne få like godt gjennomslag ut i økonomien. Dermed vil ikke rentepolitikken virke slik den er ment å virke. Store avvik mellom de to rentene vil også gjøre det vanskeligere å forankre sentralbankens prognoser om den videre renteutviklingen i markedet.

- Den renten som betyr noe for forbrukerne og næringslivet er ikke styringsrenten til Norges Bank, det er pengemarkedsrenten. Når man har en spread som ligger på toppen og svinger, gjør det jobben vanskeligere for Norges Bank når de setter styringsrenten, sier renteanalytiker Gaute Langeland.

Ekstra rentehopp
Sentralbanksjefen avviser imidlertid at endringer i styringsrenten har fått for dårlig gjennomslag i pengemarkedet de siste årene.

- Nei, ikke generelt. Vi har alltid regnet med at det vil være litt ulikt syn på fremtidsutsiktene i økonomien. Vi er fornøyd i den forstand at utviklingen i pengemarkedsrenten fanger opp signaler om det som skjer, slik at det er et element av automatisk stabilisering, sier sentralbanksjefen.

Men da Norges Bank gjennomførte den første renteøkningen etter finanskrisen i oktober ifjor, sendte imidlertid markedet pengemarkedsrenten nedover. Det ble en medvirkende årsak til at sentralbanken hevet renten enda en gang i desember ifjor.

"Hovedstyret vurderte som et alternativ å holde renten uendret, men renten er lav og økningen i styringsrenten i oktober har gitt begrenset utslag i bankenes utlånsrenter", skrev hovedstyret i begrunnelsen da renten ble hevet til 1,75 prosent 16. desember.

Les mer. Rentehoppet virker ikke

Kunne senket renten
I sommer ble sentralbanken stilt overfor motsatt problemstilling. Etter rentehoppet i mai steg pengemarkedsrenten mer enn selve oppgangen i styringsrenten skulle tilsi.

- Vi kunne i og for seg, i og med at det er større påslag, argumentert for at vi skulle satt renten ned med 20 basispunkter nå og satt den opp igjen til sommeren når påslagene reduseres. Men det virker litt pussig når renten på sikt skal opp, sa visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad i forbindelse med rentemøtet i juni.

Den gangen var pengemarkedsrenten på 2,69 prosent. I mellomtiden har pengemarkedsrenten beveget seg mye. Mot slutten av juni og inn i august steg den til godt over 2,8 prosent. Siden falt den noe tilbake og beveget seg ned mot 2,6 prosent mot slutten av august. I dag er imidlertid renten i pengemarkedet igjen tilbake på 2,69 prosent.

Forskjellen til styringsrenten på 2,0 prosent er dermed på 0,69 prosentpoeng. I tiden før finanskrisen lå denne forskjellen på rundt 0,25 prosentpoeng.

Vis alle stillinger

- Vi ligger 0,45 prosentpoeng høyere enn i en normalsituasjon. Jeg tror Norges Bank er fokusert på dette. De ønsker å få ned pengemarkedsrentene og de ønsker et pengemarked som fungerer bedre enn det pengemarkedsrenten gir uttrykk for at det gjør, sier renteanalytiker Gaute Langeland.

Vil ha flere med
I tillegg til å gjøre det dyrere for bankene å plassere likviditet i sentralbanken, ønsker Gjedrem også endringer i måten pengemarkedsrenten blir fastsatt på. Den såkalte Nibor (Norwegian Interbank Offered Rate) blir hver dag satt på grunnlag av renter fra et lite utvalg banker. Nordea, DnB Nor, Handelsbanken, Fokus, SEB og Swedbank er bankene som utgjør hele utvalget.

- Vi mener det er svakheter i måten denne renten fastsettes på. Grunnlaget kan gjøres mer transparent for andre aktører, og den beregnes på grunnlag av informasjon fra bare seks store aktører. Verken våre største sparebanker eller internasjonale banker er med. Vi vil ta initiativ til en bedre struktur for fastsettelsen av Nibor, sa Gjedrem i sitt foredrag mandag.

Les også: - Vi trenger flere kriseverktøy

- Vi har satt renteøkningene på hold (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.