Boligpriser som fortsetter å stige til nye rekordnivåer, eller en sterkere norsk krone som gjør situasjonen enda vanskeligere for norsk eksportindustri?

Litt forenklet er det en problemstilling sentralbanksjef Svein Gjedrem har vært stilt overfor en rekke ganger i sine snart 12 år som sentralbanksjef.

- Rentepolitikken er rettet inn mot inflasjonen og renten kan ikke alltid bli satt til det nivået som er riktig for formuesprisene, sa Gjedrem i sitt innledningsforedrag på Norges Banks forskningskonferanse torsdag.

Rundt 60 norske og internasjonale økonomer og forskere fra en hel rekke prestisjetunge institusjoner er denne uken samlet til sentralbankens forskningskonferanse. Dypt nede i Norges Bank-bygningen i Oslo diskuterer deltagerne utfordringene som myndigheter verden over er stilt overfor i etterkant av en av de mest alvorlige krisene i verdensøkonomien det siste hundreåret.

Gjedrem er nemlig langt fra alene om sitt dilemma. Helt siden finanskrisens utbrudd har eksperter verden over forsøkt å komme opp med tiltak som kan forhindre nye kriser.

Smittefare
Finanskrisen hadde sitt opphav i et marked hvor formuesprisene hadde steget kraftig. Nye finansielle instrumenter åpnet opp for en helt ny gruppe låntagere i USA. Personer som tidligere ikke tilfredsstilte normale kredittkrav, de såkalte subprime-kundene, fikk også adgang til boligmarkedet.

Systemet fungerte helt til boligprisene begynte å falle og mange av subprimekundene ikke klarte å gjøre opp for seg. Siden subprime-lånene var pakket sammen med andre lån og solgt ut til finansinstitusjoner verden over spredde problemene i det amerikanske boligmarkedet seg etter hvert til finansmarkeder over hele kloden.

Selv om vi her hjemme ikke opplevde den samme utviklingen i boligmarkedet, har Gjedrem ved gjentatte anledninger advart mot farene rundt høye boligpriser her til lands. Et kraftig boligprisfall kunne ført til store problemer for norske banker.

Les også: Boligprishopp i tre år fremover

Ville ha høyere rente
Senest i forrige uke pekte sentralbanksjefen på at vi her hjemme så konturene av en boligboble med sterkt opplånte formuer i husholdningene i årene 2006 og 2007.

- Vårt anliggende er at det skaper problemer i den økonomiske politikken, og særlig problemer for pengepolitikken, sa Gjedrem da han holdt et foredrag for samfunnsøkonomi-studentene ved Universitetet i Oslo forrige mandag.

- Vi skulle gjerne hatt en høyere rente, for å dempe den innenlandske oppgangen, sa sentralbanksjefen.

En høyere rente ville imidlertid ført til at kronekursen styrket seg, noe som ville hatt en negativ innvirkning på norske bedrifter.

Les mer: - Hele industrigrener kan gå tapt

Overordnet tilsyn
Gjedrem mener derfor at myndighetene trenger nye verktøy for å holde utviklingen formuesprisene under kontroll.

Selv peker han på viktigheten av et overordnet tilsyn med finansmarkedene, såkalt makrotilsyn.

Makrotilsyn har som mål å avdekke hvilken systemrisiko hver enkelt bank eller finansinsitutsjon til enhver tid har på hele sektoren.

- Individuelle institusjoner kan se ut til å være i en perfekt sunn tilstand selv når det bygges opp sårbarheter på systemnivå. Det beste eksempelet på dette fenomenet er naturligvis utlån som stimulerer prisbobler i boligmarkedet, sier Gjedrem.

Les også: EU får finans-vaktbikkjer

Trenger regler
Samtidig skal et makrotilsyn også avdekke hvordan bankenes utlånspolitikk påvirker økonomien over tid.

- Ideelt sett ønsker vi å bygge institusjonelle stabilisatorer som vil forhindre kraftige opp- og nedgangskonjunkturer, eller i det minste forhindre at de kommer så ofte, sier Gjedrem.

Han mener slike automatiske stabilisatorer må bygges inn i reguleringene av bransjen.

- Det er viktig at disse er regelbaserte. Å overlate stabiliseringen til reguleringsmyndighetenes skjønn vil alltid gi mer usikre resultater. Regler er ofte å å foretrekke, selv om de er enkle og suboptimale, sier Gjedrem.

Les også: - Vi overinvesterer i bolig (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.