- En av de vi snakket med sa at det var umulig å skape krisestemning i offentlig forvaltning, fordi alt er melk og honning. Det er alltid nye penger å be om. Når det aldri får konsekvenser dersom man ikke får gjennomført det man skal, da blir det vanskelig, sier Erik Fagerlid, partner i PA Consulting Group til DN.no.
Han har akkurat avsluttet en undersøkelse om hvordan ledere i offentlig virksomhet gjennomfører endringer i sine organisasjoner, der mye av resultatene var nedslående.
Konsulentfirmaet har snakket med 30 ledere i offentlig sektor. Et viktig fellestrekk for de fleste er at de mener at det mangler en reell motivasjon for endring i organisasjonen, fordi de sitter på lite forutsigbare og til dels utydelige oppdragsbeskrivelser.
Les intervju med én av dem her: - Herregud, tenk hva de kunne spart
Fagerlid mener at mye av problemet dreier seg om mangelen på en "brennende plattform" under føttene på lederne, der resultatet blir manglende motivasjon til å hoppe inn i jobben med å gjøre nødvendige endringer i sin organisasjon.
50 kontorer for mye
Det gjør endringer ekstremt tid- og kostnadskrevende - og i mange tilfeller blir det heller ingen forandring.
- Vi snakket med en leder som mente at det innenfor den personens organisasjon var 50 kontorer for mye. Det finnes altså 50 kontorer som i prinsippet kundene til den organisasjonen ikke trenger. Samtidig forteller vedkommende at oppdragsgiveren absolutt ikke vil ta i den diskusjonen, sier Fagerlid.
Flere av lederne fortalte i tillegg at dersom man har ønske om å sitte lengst mulig i stillingen, kan man ikke gå inn i for store og vanskelige diskusjoner, hverken med pressen, sine overordnede eller de ansatte i organisasjonen.
Jo bedre service, dess høyere kostnader
Alle offentlige virksomheter har et klart budsjett å forholde seg til. Men ifølge Fagerlid vurderes det i liten grad om budsjettet er for lite eller for stort, og og organisasjonen har stort sett gjort jobben sin så lenge man lander på budsjett.
- Da blir det et problem at jo bedre service man yter, jo større blir etterspørselen etter tjenesten, og da øker jo kostnadene. Resultatet blir jo hel motsatt av hvordan det er i det private næringsliv, der kvalitet er en god ting, sier seniorrådgiver Øyvind Dale Spørck, som har jobbet sammen med Fagerlid om undersøkelsen.
- Og at man mot slutten av budjsettåret faktisk har insentiv til å gå inn for å bruke opp "resten av pengene" dersom man har brukt mindre enn budsjettert.
Snur seg etter vinden
De to konsulentene forteller at de har møtt mange ledere i offentlige virksomheter som er frustrerte.
- De må hele tiden snu seg etter vinden og etter hvordan målbildet forandrer seg. Gjennom undersøkelsen fikk de en arena der de kunne få det ut. I privat næringsliv har alltid toppsjefen en styreleder å snakke med, en å gå til. I det offentlige er man i stor grad overlatt til seg selv, og får endringskrav fra noen over seg som igjen egentlig ikke er interessert i å måle resultatet, sier han.
Vanskelig å få med de ansatte
Han peker på at endringer i stor grad er drevet frem av eksterne krav, og ikke fra sluttbrukeren eller kundene. Det gjør det vanskelig å vise de ansatte å skjønne hvorfor det er nødvendig å endre på ting, og da blir det igjen umulig å få de ansatte med på prosessen.
- Hvordan skal man da greie å skape engasjement, spør han.
Les:
- Herregud, tenk hva de kunne spart
<b>Staten belønner de dårlige lederne</b>
<b>- Den norske syken er verst</b>
<b>- Det er Sigbjørn Johnsen som fører Hellas-politikk i Norge</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.