Tilsammen er rundt 20 prosent av den norske befolkningen i arbeidsfør alder på trygd.
Ifjor gikk 657.000 årsverk tap på grunn av dårlig helse og arbeidsløshet, viser ferske tall fra Nav. Den aller største andelen skyldes dårlig helse.
Fire av ti sykmeldes for plager som ikke kan forklares medisinsk, men med «trøtthet og slapphet».
- Det er et mønster i retning av mer diffuse diagnoser, men jeg mener at vi ikke trenger å være så opptatt av diagnoser. Om man kaller det rygg- og skjelettplager, lettere psykiske lidelser eller trøtthet og slapphet - dekker man over de samme underliggende problemene. Isteden må heller se på hva som kan gjøres for å få folk til å arbeide, sier Frisch-forsker Knut Røed til DN.no.
Les også: Hvert femte årsverk går tapt
Ikke mye skulking
- Skyldes det store antallet tapte årsverk først og fremst at det ikke er mulig for disse menneskene å finne tilrettelagt arbeid, eller ønsker mange selv å ha "fri" og være hjemme betalt av staten?
- Det er elementer av begge deler her. Det er nok ikke veldig mye overveid skulking. Men mange anstrenger seg etterhvert nok litt mindre enn de burde for å komme seg tilbake til arbeidslivet, sier Røed.
Ifølge Nav-direktør Joakim Lystad er det rundt 50 prosent sannsynlig for at man aldri kommer tilbake til arbeidslivet dersom man har vært borte fra jobben i mer enn et halvt år.
- Sykmelding er å anse som vanedannende medisin, sa Lystad til NRK mandag kveld.
Kan være ubehagelig
Han får støtte av Røed:
- Det kan kanskje være litt ubehagelig å streve seg tilbake til et vondt og vanskelig arbeidsliv, og det er andre ting som frister. At dette også handler om holdninger og gå på-vilje hos arbeidstakerne er det ikke tvil om, sier Frisch-forskeren.
- Jo vanskeligere det er å streve seg tilbake, jo mer fristende er det å slå seg til ro med mer fritid og trygd.
Røed tror at bak endel av de diffuse diagnosene, ligger det ofte konflikter og vanskeligheter på arbeidsplassen. Da er det ikke lett for en lege å bare sende vedkommende tilbake på jobben.
Får ikke til gode nok ordninger
- 91 prosent av dem som mottar uførepensjon på grunn av en psykisk lidelse har 100 prosent uførepensjon. Det må finnes en betydelig restarbeidsevne her?
- Ja, det er jeg ikke i tvil om i det hele tatt. At man i så stor grad bruker både 100 prosent sykmelding og 100 prosent uføretrygd er ikke en nøktern beskrivelse av helsetilstanden til folk. Grunnen er at man ikke greier å få til ordninger i arbeidslivet som gjør at man kan fungere med svekket helse, sier han.
Han peker på at det er få sykdommer som tilsier at man skal holde seg 100 prosent borte fra jobben.
- De eneste sykdommene der man åpenbart må holde seg helt unna jobben er når man har en smittsom sykdom eller har feber. Det er ingen grunn til at folk med rygg- og skjelettplager og lettere psykiske lidelser skal være parkert utenfor arbeidslivet. Det er undervurdert hva som kan gjøres på arbeidsplassene, sier han.
- Er det ikke en for stor belastning for arbeidsgiver å måtte ha en ansatt som ikke fungerer 100 prosent?
- Det er en belastning, men å velge en strategi der vi skyver folk ut av arbeidslivet fordi de har helseproblemer er ekstremt dyrt for samfunnet.
Les også: Flere sykmeldes for «trøtthet og slapphet» (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.