- Når vi tillater folk å flytte fra et land til et annet, hvor produktiviteten og lønnsnivået er annerledes, blir det vinnere og tapere. Det er åpenbart, sier direktør Oddbjørn Raaum ved Frischesenteret.
Tirsdag holdt forskeren foredrag på NHHs Høstkonferanse i hovedstaden.
- Vi som sitter i denne salen er åpenbart vinnerne. I hvertfall enn så lenge. Våre lønninger er i liten grad er påvirket av arbeidsinnvandringen til Norge, mens vi nyter godt av billigere og flere tjenester, sa Raaum.
- Men det er klart at på lang sikt er vi litt mer usikre på hva implikasjonene kommer til å bli, særlig hvis konjunkturutviklingen går oss i mot. Hvis vi ikke greier å bedre innvandrernes omstillingsevne, kan skattebetalerne få en regning, sier han.
Få reiser hjem
Forskerne ved Frischesenteret har fulgt de to største gruppene av arbeidsinnvandrere som bosatte seg i Norge i perioden 2004 til 2006 - og som fremdeles er her. I dette tidsrommet førte åpningen av arbeidsmarkedet etter EU-utvidelsen østover til en stor innstrømming fra spesielt Polen og Litauen.
Med tanker på at det er knappe ti år siden disse menneskene kom til landet, understreker Frisch-direktøren at det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan de egentlig har klart seg og hvilke effekt innvandringen har fått. Noen hovedpunkter kan han likevel trekke frem. Forskerne ser blant annet at det er få som reiser hjem. Dette til tross for at mange av Øst-Europeerne har opplevd å bli arbeidsledige.
- Gjennom finanskrisen så du hvordan ledigheten slo inn for denne gruppen. De aller fleste ble i landet selv om de ble arbeidsløse over en lang periode. Deretter kom mange tilbake i jobb i det aktiviteten i bygg- og anleggssektoren, og økonomien ellers, tok seg opp, sier Raaum.
- I dag har arbeidsledigheten stabilisert seg på et noe høyere nivå enn før finanskrisen, sier han.
Brochmann-utvalget
Raaum viser i denne sammenheng til utredningen Brochmann-utvalget la frem om velferdsstaten og utfordringene knyttet til økt migrasjon. I analysen, som kom for nesten to år siden, diskuterte utvalget utfordringene som ligger i EØS-avtalen for Norge når det gjelder likebehandling av borgere fra Norge og EØS.
- Opptjeningsreglene når det gjelder rett til ledighetstrygd i Norge er ikke veldig stramme, påpeker forskeren.
- Et av argumentene for å ha høye minstelønninger, er at inngangsbilletten til rettigheter i Norge ikke skal være for enkel. Hvis ikke kan bedrifter fort si til arbeidstakerne at: Du kommer inn til en veldig lav lønn, men slapp av. Bare du jobber i noen måneder, har du rettigheter til dagpenger, sier han.
- Nye utfordringer
Raaum understreker samtidig at det så langt har vært små overføringer til nye arbeidsinnvandrere utover ledighetstrygd og barnetrygd/kontantstøtte.
- Vi er en del av det europeiske arbeidsmarkedet og dette har ikke noe med innvandringspolitikk å gjøre. Men det er klart at arbeidsinnvandringen setter nye utfordringer til arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken. Det er noen dilemmaer der som blir aktualisert. Utviklingen når det gjelder eksport av trygderettigheter er noe vi for eksempel kommer til å følge fremover, spesielt når arbeidsledigheten øker, sier han og tilføyer:
- Mange vil nok også si at vi som har tjent på arbeidsinnvandring over lang tid, kanskje bør betale litt av denne regningen.
- Nødvendig debatt
Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) tok også opp problemstillingen da han gjestet NHH-konferansen tirsdag.
- Arbeidsinnvandring bidrar til vekst, fjerner flaksehalser og bidrar til å dempe lønnspress, sier Eriksson.
- Likevel er det helt nødvendig å ta den viktige debatten som går på hvilke type arbeidsinnvandring vi ønsker, sier han.
Den ferske statsråden understreker at han ønsker at bedrifter fortsatt enkelt skal kunne rekruttere fra utlandet - enten det er snakk om IT-ingeniører eller håndtverkere.
- Men dette utfordrer også velferdssystemet vårt. Spørsmålet er hvor grensen skal gå når arbeidsinnvandrere kan eksportere trygdeytelser. Det er en av de debattene jeg har engasjert meg mye i opposisjon og som jeg tar med meg inn i posisjon. Nettopp for å følge opp Brochmann-utvalget på en god måte, sier arbeidsministeren.
Les ogsp: - Folk kan jobbe én dag i Norge, og ta med seg pengene ut
Les mer fra NHH-konferansen:
NHH-professor: - De er jo helt bortreist
- Jeg spør meg selv om vi rettighetsfester for mye i velferdspolitikken
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.